Systems Analysis and Design 8th Edition Kendall Solutions Manual

Systems Analysis and Design 8th Edition Kendall
Solutions Manual pdf download
https://testbankfan.com/product/systems-analysis-and-design-8th-
edition-kendall-solutions-manual/

We believe these products will be a great fit for you. Click
the link to download now, or visit testbankfan.com
to discover even more!
Systems Analysis and Design 10th Edition Kendall
Solutions Manual
https://testbankfan.com/product/systems-analysis-and-design-10th-
edition-kendall-solutions-manual/
Systems Analysis and Design 10th Edition Kendall Test
Bank
https://testbankfan.com/product/systems-analysis-and-design-10th-
edition-kendall-test-bank/
Systems Analysis and Design 9th Edition Kendall Test
Bank
https://testbankfan.com/product/systems-analysis-and-design-9th-
edition-kendall-test-bank/
Exploring Social Psychology 7th Edition Myers Test Bank
https://testbankfan.com/product/exploring-social-psychology-7th-
edition-myers-test-bank/

Life The Science Of Biology 10th Edition Sadava Test
Bank
https://testbankfan.com/product/life-the-science-of-biology-10th-
edition-sadava-test-bank/
Essentials of Financial Management 3rd Edition Brigham
Solutions Manual
https://testbankfan.com/product/essentials-of-financial-
management-3rd-edition-brigham-solutions-manual/
Visual Basic 2012 How to Program 6th Edition Deitel
Solutions Manual
https://testbankfan.com/product/visual-basic-2012-how-to-
program-6th-edition-deitel-solutions-manual/
Calculate with Confidence Canadian 1st Edition Morris
Test Bank
https://testbankfan.com/product/calculate-with-confidence-
canadian-1st-edition-morris-test-bank/
Accounting Information Systems Global 14th Edition
Romney Test Bank
https://testbankfan.com/product/accounting-information-systems-
global-14th-edition-romney-test-bank/

Canadian Criminology Today Theories and Applications
Canadian 5th Edition Schmalleger Solutions Manual
https://testbankfan.com/product/canadian-criminology-today-
theories-and-applications-canadian-5th-edition-schmalleger-
solutions-manual/

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-1
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
Chapter 6
Agile Modeling and Prototyping

Key Points and Objectives

1. Prototyping is an information-gathering technique useful for supplementing the traditional
systems development life cycle.

2. Prototypes are useful in seeking user reactions.

3. There are four conceptions of prototypes:

A. Patched-up prototypes
B. Nonoperational scale models
C. First full-scale models
D. Prototypes which contain only some of the essential system features

4. Prototyping may be used as an alternative to the systems development life cycle.

5. Guidelines for developing a prototype are:

A. Work in manageable modules.
B. Build the prototype rapidly.
C. Modify the prototype in successive iterations.
D. Stress the user interface.

6. One disadvantage of prototyping is that managing the prototyping process is difficult because of
its rapid, iterative nature. A second disadvantage is that incomplete prototypes may be regarded
as complete systems. Clear communication of the prototype timetable with users is essential.

7. One advantage of prototyping is the potential for changing the system early in its development. A
second advantage is the opportunity to stop development on an unworkable system. A third
advantage is the possibility of developing a system that closely addresses users’ needs and
expectations.

8. Sometimes COTS software may be the quickest way to create a prototype.

9. Systems analysts must work systematically to elicit and evaluate users’ reactions to the prototype.
There are three ways the user is involved:

A. Experimenting with the prototype
B. Giving open reactions to the prototype
C. Suggesting additions to and/or deletions from the prototype

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-2
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

10. Rapid application development (RAD) is an object-oriented approach to systems development.

11. There are three broad phases to RAD:

A. Requirements planning phase
B. RAD design workshop
C. Implementation phase

12. RAD is used when:

A. The team includes programmers and analysts who are experienced with it.
B. There are pressing business reasons for speeding up the portion of application
development.
C. The project involves a novel ecommerce application and RAD gives a competitive
advantage by producing results quickly.
D. Users are sophisticated and highly engaged with the organizational goals of the company.

13. Agile modeling is used to plan quickly, develop and release software quickly, and revise software
quickly.

14. There are four values that are important to agile modeling:

A. Communication
B. Simplicity
C. Feedback
D. Courage

15. It is important to maintain an attitude of humility when doing agile modeling.

16. The basic principles of agile modeling are:

A. Satisfy the customer through delivery of working software.
B. Embrace change, even if introduced late in development.
C. Continue to deliver functioning software incrementally and frequently.
D. Encourage customers and analysts to work together daily.
E. Trust motivated individuals to get the job done.
F. Promote face-to-face conversation.
G. Concentrate on getting software to work.
H. Encourage continuous, regular, and sustainable development.
I. Adopt agility with attention to mindful design.
J. Support self-organizing teams.
K. Provide rapid feedback.
L. Encourage quality.
M. Review and adjust behavior occasionally.
N. Adopt simplicity.

17. The activities of agile modeling are:

A. Coding
B. Testing

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-3
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
C. Listening
D. Designing

18. The four resource control variables in agile modeling are:

A. Time
B. Cost
C. Quality
D. Scope

19. The four core practices in agile modeling are:

A. A short release time
B. Working a 40-hour week
C. Having an onsite customer
D. Pair programming

20. An agile modeling process has the following steps:

A. Listen for user stories from the customer.
B. Draw a logical workflow model for the user story.
C. Create new user stories based on the logical model.
D. Develop some display prototypes.
E. Use feedback from the prototypes and logical workflow diagrams to develop the system
until a physical model is created.

21. User stories are written that consist of a dialogue between developers and users.

22. An agile modeling approach called Scrum is based on team development within a strict time
frame.

23. There are a number of lessons learned from agile modeling.

24. There are seven strategies for improving the efficiency in knowledge workers:

A. Reduce interface time and errors.
B. Reduce process learning time and dual processing losses.
C. Reduce time and effort to structure tasks and format outputs.
D. Reduce nonproductive expansion of work.
E. Reduce data and knowledge search and storage time and costs.
F. Reduce communication and coordination time and costs.
G. Reduce losses from human information overload.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-4
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

25. There are six risks involved when adopting a new information systems approach:

A. The culture of the organization and the culture of the systems development team
B. Timing
C. Cost
D. Client’s reactions
E. Measuring impact
F. The individual rights of programmers and analysts

Consulting Opportunity 6.1 (p. 159)

Is Prototyping King?

Even though Paul and Ceil are enthusiastic about a prototype, it is still not advisable to develop one. The
computerized warehouse inventory and distribution information system are very straightforward, and not
suitable for prototyping because the outcome of the system as a solution is well-known and predictable.
Furthermore, there is a tight budget. To justify prototyping, the novelty and complexity of the problem
and solution must be considered. The environmental context for the system should also be evaluated when
deciding whether to prototype. Systems that exist in a changing environment are good candidates for
prototyping.

Help Paul and Ceil understand that their system can be successfully developed without a prototype. Tell
them that prototyping is not necessary and would only slow down the whole project. Additionally, it
would cost much more to prototype. The students should write a letter to this effect.

Consulting Opportunity 6.2 (p. 160)

Clearing the Way for Customer Links

The problem of designing a Web site for sale items lends itself well to either the patched-up prototype or
the nonoperational prototype, but not to the first-of-a-series prototype or the selected features prototype.

The patched-up prototype would be useful because the system could be put together and used, and then
modified without all the final features that would make it efficient, such as fast loading graphics or
efficient data storage. The prototype could be modified and different combinations of Web elements
could be experimented with.

The nonoperational prototype would also be useful to elicit feedback but without building the necessary
database behind the Web site. The advantage of this type of prototype is the simplicity of creating the
Web pages but without the complex coding required to maintain the Order and Customer databases.

The first-of-a-series prototype creates a full-scale model of the system, which would be replicated at
different locations, which is unnecessary on the Web.

The selected features prototype may not be the best choice, because the full set of linked Web pages
needs to be prototyped.

Consulting Opportunity 6.3 (p. 161)

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-5
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

To Hatch a Fish

As a fourth member, I would point out the importance of building the prototyping rapidly. One of the
main purposes of a prototype is that it enables users to see and use the system early in the system life
cycle instead of waiting for a finished system to gain hands-on experience. Sam must be egged on: no
extra features should be added to the hatchery system before giving it to the managers to experience.

Getting early feedback allows successive iterations to more nearly approach user requirements. This
iterative procedure will gain more user involvement and feedback early in the development, therefore
more acceptance. On the other hand, if the prototype is delayed and cannot meet the deadline, users may
become discouraged. They may lose faith in the systems analyst. However, there is one tradeoff: the
managers may expect something more than just a basic system as a prototype.

Consulting Opportunity 6.4 (p. 162)

This Prototype Is All Wet

Based on Sandy’s observation of Will’s reactions to the output, the following changes should be
considered: (1) The formats of the output must be flexible enough to accommodate the needs of
individual users. The current system is unwieldy. Users are not receiving the right kinds of information.
(2) Routing of the outputs should be improved.

To calm Lather’s fears about having the prototype “taken away,” explain that a prototype is not a finished
product. On the contrary, it is an opportunity for users to experiment with it and suggest changes to meet
their needs better.

It is necessary to communicate the purpose of prototyping to users to prepare them for its evolutionary
use before it is tried. Users should understand that prototyping is only valuable when users are honestly
involved and that changes are a part of the prototyping process. Lather should be convinced that he should
not accept something less than what is needed.

HyperCase Experience 6

1. Make a list of the user stories Contessa Silverstone shared as examples.

“Instructors enter hours that they have worked and per diem expenses from a remote training
site.”

“A training project, along with its milestones and tasks, may be initiated from any location.”

“When a new project that is not a training project has been added, the Training Unit will receive
notification of the new project, including contact details.”

2. Locate the prototype currently proposed for use in one of MRE’s departments. Suggest a few
modifications that would make this prototype even more responsive to the unit’s needs.

Snowden Evans’ office

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-6
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
The prototypes currently proposed for use in one of MRE’s departments is located on the
computer in Snowden Evans’ office. The prototype contains a main menu and menus for editing
project information, performing queries, and for reports.

The following options are available:

Edit Menu Query Menu Report Menu
Edit Project/Milestones
Edit Milestones/Tasks
Edit Projects
Edit Milestones
Edit Tasks
Edit Assignments
Edit Requirements
Edit Resources
Edit Leaders
Query Projects and
Milestones
Query Requirements
Query Milestones and Tasks
Query Resources
Query Tasks
Query Leaders
Query Assignments
Schedule Report
Budget Report

The prototypes could be improved by the following (note that you or the students may find other
ways to improve them):

A. When a number has been entered, such as a project number, a matching description
should be displayed (not entered). One example is the Project Number entered on the Edit
Milestones screen. It may be the wrong number and the user would not be aware of this.
The Project Description should display, not be entered, next to the number. The Leader
Name on the Edit Milestones screen should also be displayed.

B. There should be some extra buttons on the edit screens, such as Undo and Help.

C. There is missing information on some of the screens. Students would realize this only
after showing the screens to users and receiving feedback from them. The repository
information (data dictionary entries, Chapter 10) contains additional fields for many of
the screens.

D. Provide units of measure for important fields. An example would be the Assignment
Scheduled Duration on the Edit Assignments screen. Is the time entered in hours or days?
Are dates in MM/DD/YYYY format or a different format?

E. Provide formatting characters when appropriate, such as slashes in date fields.

F. Examine which fields should be converted into buttons, check boxes, or pull-down lists.
For example, instead of entering a Project Number on the Edit Milestones screen, have
the user select the project from a pull-down list.

G. Examine the alignment of fields and captions. Is it aesthetically pleasing?

H. Clarify the meaning of data displayed on query screens by changing codes to meanings.
An example can be found on the Query Resources screen. The Resource Basis is
displayed as a code, not the code meaning.

I. Examine the alignment of fields on reports. Should the style of the report change to

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-7
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
replace the caption on the left of the field with columns?

Kathy Blandford’s office

The Client Project Information prototype

A. Might include percent complete for tasks and milestones.

B. It might be useful to have a drop-down list of projects for the client.

Thomas Ketcham’s office

The Client Project Status Report

A. Might include the percent complete for tasks and milestones.

Resource Project/Task Hours report

A. Increase the size of the Task Description field.

B. Move the Hours and Date field closer to the Task Description.

Roger Rabin’s office

Employee Task Assignments

A. Might include telephone number and email address for the resource.

B. Because the information is viewed by either project or task priority, one of these elements
should be moved to the left of the display.

Todd Taylor’s office

Add Client

A. Country should be a drop-down list.

B. The Leader Name should be a drop-down list.

Add New Project

A. Put lines around groups of radio buttons.

B. Include a caption for the business area (Training, Engineering, and so on).

C. Include the Leader Name as well as the Leader Number.

D. Leader Name should be in a drop-down list.

E. Priority Code should be a drop-down list.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-8
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
F. Client Name should be a drop-down list.

Add Project Milestone

The question to ask for this Web form is how to handle multiple milestones. Should they all be
added at one time, or should each milestone be added and then add all the tasks for the milestone.

New Task Information

A. Because the milestone is being added, should the Task Actual Start Date and Task
Completion Date fields be on this Web form?

B. Should Precedent Task and Requirement Description be drop-down lists?

3. Using a word processor, construct a nonoperational prototype for a Training Unit Project
Reporting System. Include features brought up by the user stories you found. Hint: See sample
screens in Chapters 11 and 12 to help you in your design.

The prototype created will vary from student to student (or from team to team). Have the students
refer to Chapters 8, 15, and 16 for the appropriate material. Suggestions are:

A. Project History Report, presenting summary information about the project.

B. Project budget or time exception report, this would list all projects over budget or behind
schedule.

C. Project Resource Query, where a resource person’s number is entered and the amount of
time allocated for the person displays.

D. Project progress query, listing the point that the project is currently at, along with
milestones already accomplished.

Answers to Review Questions

1. What four kinds of information is the analyst seeking through prototyping?

Four kinds of information sought through prototyping are:

a. Initial reaction of users and management to the prototype
b. User suggestions about changing the prototyped system
c. Possible innovations for the prototype
d. Revision plans for which parts of the system need to be done first, or which branches of
an organization to prototype next

2. What is meant by the term patched-up prototype?

A “patched-up prototype” is a working system whose components and interfaces are patched
together. This prototype may be inefficient, or it may contain only basic features.

3. Define a prototype that is a nonworking scale model.

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-9
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

A prototype that is a “nonworking scale model” is one which is not operational, except for certain
features to be tested.

4. Give an example of a prototype that is a first full-scale model.

An example of a “first full-scale model” is a system to be installed in one location, tested and
modified as necessary, and later implemented in other locations.

5. Define what is meant by a prototype that is a model with some, but not all, essential features.

A prototype with some essential features is a working prototype that contains only a few
important features. With the acceptance of these features, later essential features are added in a
modular fashion.

6. List the advantages and disadvantages of using prototyping to replace the traditional systems
development life cycle.

The advantages of using prototyping to replace the traditional systems development life cycle are
that it can reduce development time and cost, it can more easily handle changing user
requirements, and it helps users more fully understand what their requirements are.

Disadvantages of prototyping include the possibility of a system being developed before it is
thoroughly understood, and the possibility that a system accepted by a specific group of users
may not be acceptable to all users.

7. Describe how prototyping can be used to augment the traditional systems development life cycle.

Prototyping can be used to augment the traditional systems development life cycle by actively
bringing users into the requirements determination through the use of a prototype. Instead of
accomplishing the SDLC and prototyping in discrete steps, each phase goes through several
iterations until the analyst and users agree that the system is complete.

8. What are the criteria for deciding whether a system should be prototyped?

Criteria for deciding whether a proposed system should be prototyped include: novel and
complex systems, which are addressing unstructured or semi-structured problems in a
nontraditional way; also, systems for which the environment changes rapidly are good candidates.

9. List four guidelines the analyst should observe in developing a prototype.

Four guidelines to observe in developing a prototype are: (a) work in manageable modules, (b)
build the prototype rapidly, (c) modify the prototype in successive iterations, and (d) stress the
user interface.

10. What are the two main problems identified with prototyping?

The two main problems with prototyping are (a) the difficulty of managing prototyping as a
project within the larger systems effort and (b) users and analysts may adopt an inadequate
prototype as a completed system.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-10
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
11. List the three main advantages in using prototyping.

The three advantages of prototyping are: (a) the potential for changing the system early in its
development, (b) the opportunity to stop development on a system that is not working, and (c) the
possibility of developing a system that more closely addresses users’ needs and expectations.

12. How can a prototype mounted on an interactive Web site facilitate the prototyping process?
Answer in a paragraph.

Prototyping on the Web can help to facilitate the prototyping process by allowing users at a
distance to review the prototype and send comments, using a link to a feedback page, to the
analyst. It also allows users to review the prototype when they have time, and on any machine
that has Internet capabilities. An additional benefit is that the analyst does not have to install the
software on the user’s computer.

13. What are three ways that a user can be of help in the prototyping process?

Three ways a user can be of help in prototyping are: (a) experimenting with the prototype, (b)
giving open reactions to the prototype, and (c) suggesting additions and/or deletions to the
prototype.

14. Define what is meant by RAD.

RAD, or rapid application development, is an object-oriented approach to systems development
that includes a method of development as well as software tools.

15. What are the three phases of RAD?

The three phases of RAD are (a) requirements planning phase, (b) RAD design workshop, and (c)
the implementation phase.

16. What are the four values that must be shared by the development team and business customers
when taking an agile approach?

The four values shared by the development team and business customers that are important when
using an agile approach are:

a. Communication
b. Simplicity
c. Feedback
d. Courage

17. What are agile principles Give five examples.

The five basic principles of the agile approach are (note, examples will vary greatly from student
to student):

a. Provide rapid feedback. Example: having an onsite customer review the prototype.
b. Assume simplicity. Example: start with a simple part of the system, perhaps a query.
c. Change incrementally. Example: Use feedback to change a small part of the system and
get more feedback.

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-11
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
d. Embrace change. Example: be open to change and have courage to change based on
feedback.
e. Encourage quality work. Example: be thorough in the code for the prototype, with
attention to detail and aesthetics.

18. What are the four core practices of the agile approach?

The four core practices in the agile approach are:

a. A short release time
b. Working a 40-hour week
c. Having an onsite customer
d. Pair programming

19. Name the four resource control variables used in the agile approach.

The four resource control variables are:

a. Time
b. Cost
c. Quality
d. Scope

20. Outline the typical steps in an agile development episode.

The typical steps are:

a. Scrutinize a user story card, perhaps consulting with an onsite expert.
b. Consult the existing group of test cases.
c. Write down the next task on the to-do list.
d. Write a test case for the things that you are trying to find out.
e. Finish and run the test case.
f. Debug the test case.
g. Move to the next test case.
h. Move to the next item on the to-do list.
i. Load the updated release and the changes.
j. Debug and fix the code.
k. Rerun until it works.
l. Release the code.

21. What is a user story? Is it primarily written or spoken? State your choice, then defend your
answer with an example.

User stories are a dialogue between developers and users. They are written stories. Examples will
vary depending on the student experience. The chapter has a shopping example.

22. List software tools that can aid the developer in doing a variety of tests of code.

Software testing tools may include:

JUnit

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-12
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
ComUnit
VBUnit
Nunit
HttpUnit
Rational Visual Test Tools

23. What is Scrum?

Scrum is an agile approach that has a teamwork focus. The project leader has some influence on
detail, but not much. The systems team works within a strict time frame.

24. Name the seven strategies for improving efficiency in knowledge work.

a. Reduce interface time and errors.
b. Reduce process learning time and dual processing losses.
c. Reduce time and effort to structure tasks and format outputs.
d. Reduce nonproductive expansion of work.
e. Reduce data and knowledge search and storage time and costs.
f. Reduce communication and coordination time and costs.
g. Reduce losses from human information overload.

25. Identify six risks in adopting organizational innovation.

Risks of adopting organizational innovation are:

a. The type of organizational culture
b. The timing or when to innovate with the adoption of new systems development
methodologies
c. The cost involved in education and training of systems analysts and programmers
d. Client reactions to the system development efforts
e. How to measure impact of the new methods
f. Considering the individual rights of the programmers and analysts

Problems

1. As part of a larger systems project, Clone Bank of Clone, Colorado, wants your help in setting up
a new monthly reporting form for its checking and savings account customers. The president and
vice presidents are very attuned to what customers in the community are saying. They think that
their customers want a checking account summary that looks like the one offered by the other
three banks in town. They are unwilling, however, to commit to that form without a formal
summary of customer feedback that supports their decision. Feedback will not be used to change
the prototype form in any way. They want you to send a prototype of one form to one group and
to send the old form to another group.
a. In a paragraph discuss why it probably is not worthwhile to prototype the new form
under these circumstances.
b. In a second paragraph discuss a situation under which it would be advisable to prototype
a new form.

a. It is not worthwhile to prototype the new form, because the purpose of a prototype is to
provide users the opportunity to suggest improvements and innovations. The bank, on the

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-13
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
other hand, is not interested in changing the form. The bank’s approach to determining
the form is a plausible strategy, but it is not a prototype.

b. Only if the bank is interested in user input in designing the form would prototyping be a
viable alternative.

2. C. N. Itall has been a systems analyst for Tun-L-Vision Corporation for many years. When you
came on board as part of the systems analysis team and suggested prototyping as part of the
SDLC for a current project, C. N. said, “Sure, but you can’t pay any attention to what users say.
They have no idea what they want. I’ll prototype, but I’m not ‘observing’ any users.”
a. As tactfully as possible, so as not to upset C. N. Itall, make a list of the reasons that
support the importance of observing user reactions, suggestions, and innovations in the
prototyping process.
b. In a paragraph, describe what might happen if part of a system is prototyped and no user
feedback about it is incorporated into the successive system.

a. The following is a list of reasons why prototyping is important:

1. Through gathering reactions of users about the prototype, many perspectives
about the system will be obtained, including whether there will be difficulty in
selling or implementing it.

2. Suggestions from users can point out the ways of refining the prototype,
changing it, or “cleaning it up” so that it better fits users’ needs.

3. Innovations that have not been thought of prior to interaction with the prototype
can add new features to the current one.

4. Prototyping helps to preview the future system and helps to identify priorities for
what should be prototyped next. This approach will help set priorities and in turn
redirect plans inexpensively, with a minimum of disruption.

b. If no user feedback is incorporated into the successive system, user needs will not be
adequately addressed. In addition, users will think that their suggestions were not
considered. They will not be as helpful in the future.

3. “Every time I think I’ve captured user information requirements, they’ve already changed. It’s
like trying to hit a moving target. Half the time, I don’t think they even know what they want
themselves,” exclaims Flo Chart, a systems analyst for 2 Good 2 Be True, a company that
surveys product use for the marketing divisions of several manufacturing companies.
a. In a paragraph, explain to Flo Chart how prototyping can help her to better define users’
information requirements.
b. In a paragraph, comment on Flo’s observation: “Half the time, I don’t think they even
know what they want themselves.” Be sure to explain how prototyping can actually help
users better understand and articulate their own information requirements.
c. Suggest how an interactive Web site featuring a prototype might address Flo’s concerns
about capturing user information requirements. Use a paragraph.

a. Prototyping of information systems is a worthwhile technique for quickly gathering
specific information about users’ information requirements. It is a way to get beyond just
verbally characterizing user information needs.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-14
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

Systems analysts obtain initial reactions from users and management; user suggestions
about changing the prototype or cleaning it up are obtained; innovations may be
suggested; and revision plans for which parts of the systems are to be done first, or which
branches of an organization to prototype next, can be made.

b. When incorporated into the systems development life cycle, prototyping allows the
analyst to bring the user into requirement determination. Users will be able to articulate
needs that could not have been articulated without the presence of a prototype.
Prototyping allows the user to experience the system, and not rely solely on abstract
verbalizing.

c. An interactive Web site featuring a prototype would greatly assist defining the
information requirements because the corporation surveys product use for several
different manufacturing companies. The prototypes would be reviewed by each company,
changes made, and reviewed again, until all companies agree on the final version.

4. Harold, a district manager for the multioutlet chain of Sprocket’s Gifts, thinks that building a
prototype can mean only one thing: a nonworking scale model. He also believes that this way is
too cumbersome to prototype information systems and thus is reluctant to do so.
a. Briefly (in two or three paragraphs) compare and contrast the other three kinds of
prototyping that are possible so that Harold has an understanding of what prototyping
can mean.
b. Harold has an option of implementing one system, trying it, and then having it installed
in five other Sprocket locations if it is successful. Name a type of prototyping that would
fit well with this approach, and in a paragraph defend your choice.

a. Prototyping means more than just a nonworking scale model. It is also defined as
constructing a patch-up prototype; it can either be a working model which has all
necessary features, but is not efficient; or a basic model that will eventually be enhanced.

Another type of prototype is a full-scale model that is fully operational, used most
commonly in situations where several similar information systems are planned.

Yet another conception of a prototype is as a model of a system that has some, but not all,
of the essential system features. This prototype uses self-contained modules as building
blocks, so that if prototyped features are successful, they can be kept and incorporated
into larger, finished systems.

b. A full-scale model would be a good prototype to be used. This approach will allow
realistic interaction with the system, yet minimize the cost of overcoming any problems
that may surface with the new system before implementing it in all locations.

5. “I’ve got the idea of the century!” proclaims Bea Kwicke, a new systems analyst with your
systems group. “Let’s skip all this SDLC garbage and just prototype everything. Our projects will
go a lot more quickly, we’ll save time and money, and all the users will feel as if we’re paying
attention to them instead of going away for months on end and not talking to them.”
a. List the reasons you (as a member of the same team as Bea) would give her to dissuade
her from trying to scrap the SDLC and prototype every project.
b. Bea is pretty disappointed with what you have said. To encourage her, use a paragraph
to explain the situations you think would lend themselves to prototyping.

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-15
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

a. The SDLC should not be scrapped for every project because some systems may be
prematurely shaped before the problem or opportunity being addressed is thoroughly
understood. Also, using prototyping as an alternative may result in using a system that is
accepted by specific group of users but which is inadequate for overall system needs. In
many situations, prototyping can be successfully integrated with the SDLC approach. For
well-understood systems, a straight SDLC approach has proven its worth.

b. In novel or complex situations, prototyping is an ideal mechanism for better
understanding user requirements, and for obtaining user feedback to improve system
effectiveness. In addition, prototyping has proven useful when incorporated into the
SDLC. This integration is particularly useful in better ascertaining user needs.

6. The following remark was overheard at a meeting between managers and a systems analysis
team at the Fence-Me-In fencing company: “You told us the prototype would be finished three
weeks ago. We’re still waiting for it!”
a. In a paragraph, comment on the importance of rapid delivery of a portion of a prototyped
information system.
b. List three elements of the prototyping process that must be controlled to ensure prompt
delivery of the prototype.
c. What are some elements of the prototyping process that are difficult to manage? List
them.

a. Rapid delivery of the prototype is an essential feature of the development strategy. Rapid
delivery ensures rapid incorporation of evolving user needs. Furthermore, rapid delivery
strengthens the psychological contract between analysts and users. Without rapid
delivery, users remain “fenced in” to the shortcomings of traditional development
strategy.

b. To ensure prompt delivery of the prototype, it should be decomposed into manageable
modules; interaction with users must be maintained; and modifications of the prototype
must be controlled.

c. Several elements are difficult to control in prototyping. These elements are associated
with managing the prototype as part of a larger systems development effort. They
include: (1) the tendency to extend prototype development indefinitely (or conversely, to
accept the prototype as a finished system), and (2) managing feedback—collecting it
periodically, analyzing it, interpreting it, and using it.

7. Prepare a list of activities for a systems development team for an online travel agent that is
setting up a Web site for customers. Now suppose you are running out of time. Describe some of
your options. Describe what you will trade off to get the Web site released in time.

The activities might be:

a. Determine the travel dates.
b. List the flights.
c. Offer cheaper alternatives and a way of reducing the cost.
d. Purchase a ticket.
e. Select a seat.
f. Choose other options, such as a specific type of meal or special needs.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-16
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

If you are running out of time, reduce the scope of the project. Perhaps eliminate the offer of
cheaper alternatives or choosing other options, such as meals or special needs.

You could also increase the cost and add more people to the project or purchase part of the
solution.

Sacrificing quality is the least favored choice, because customers have expectations or need to
travel on a certain day or time. A system that overbooks or causes other problems may result in
the loss of customers because there is much planning and arrangements (such as hotel and car
rental) revolving around flights. If a parent needs to sit next to a small child, a poor quality
system may book them in seats that are not together, an unacceptable arrangement.

8. Given the situation for Williwonk’s chocolates (Problem 1 of Chapter 3), which of the four agile
modeling resource variables may be adjusted?

Because the time is absolutely fixed and quality must be high to avoid customer complaints, the
agile modeling resource variables that may be adjusted are cost and scope.

9. Examine the collection of user stories from the online merchant shown earlier in the chapter. The
online media store would now like to have you add some features to its Web site. Following the
format shown in Figure 6.9 write a user story for the features listed below:
a. Include pop-up ads.
b. Offer to share the details of the customer’s purchases with their friends.
c. Extend offer to purchase other items.

a. Include a pop-up ad.

Include a pop-up ad that directs customers to a featured product that is being sold at a
discount for only a short amount of time.

Or

Include a pop-up ad that directs customers to a partner site.

b. Offer to share the details of the customer’s purchases with their friends.

Offer the customer a discount or a coupon for future shopping if they allow us to contact
their friends with the customer’s name and details of items purchased.

c. Extend offer to purchase other items.

When the customer has purchased an item, display a list of items that are in a similar
category, such as other music in the same venue.

10. Go to the Palm gear Web site at www.palmgear.com. Explore the Web site and write up a dozen
brief user stories for improving the Web site.

The answers for this problem will vary depending on the student and the site updates that have
occurred over time. Some current suggestions are:

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-17
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
The site should be simplified.

The site appears cluttered and should be reorganized to have a cleaner look and feel.

Shorten the best sellers.

The Best Sellers section is somewhat wordy and should be replaced with short phrases with
details in a separate page.

Provide some freebies.

The site should provide some free products for registered users.

Define strange icons.

Some of the icons are not standard and should be defined so the customer knows what they mean.

Include a pop-up ad.

Include a “special of the day” pop-up ad to draw customers to a page with time-sensitive specials.

11. Go to the iTunes Web site and write up a dozen brief user stories for improving the Web
site.

The answers for this problem will vary depending on the student and the site updates that have
occurred over time.

12. Using the stories you wrote for Problem 7, walk through the five stages of the agile development
process and describe what happens at each one of the stages.

a. Include a pop-up ad.

Include a pop-up ad that directs customers to a featured product that is being sold at a
discount for only a short amount of time.

Or

Include a pop-up ad that directs customers to a partner site.

Stage 1: Scrutinize a user story, inquire about work done the previous day that might
help. Have any other pop-up ads been created?

Stage 2: Consult onsite experts and test cases. Create test case for one browser version.

Stage 3: Write the next task on the to-do list. Write a test case. Finish and execute the
code. Debug the code. Write the code and test case for one browser. Test the code.

Stage 4: Continue with the next test case, test, debug. Test the next browser.

Stage 5: Load the updated case, run all test cases, debug. Try multiple browsers.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-18
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
b. Offer to share the details of the customer’s purchases with their friends.

Offer the customer a discount or a coupon for future shopping if they allow us to contact
their friends with the customer’s name and details of items purchased

Stage 1: Scrutinize a user story, inquire about work done the previous day that might
help. Is there a previous example of a form that will allow customers to enter friend
information?

Stage 2: Consult onsite experts and test cases. Create test cases for one friend.

Stage 3: Write the next task on the to-do list. Write a test case. Finish and execute the
code. Debug the code. Write the code and test the case.

Stage 4: Continue with the next test case, test, debug. Add code for multiple friends.
Ensure that the database has all the friends listed.

Stage 5: Load the updated case, run all test cases, debug. Do all friends receive an email
about the company mentioning the customer’s name?

c. Extend offer to purchase other items.

When the customer has purchased an item, display a list of items that are in a similar
category, such as other music in the same venue.

Stage 1: Scrutinize a user story, inquire about work done the previous day that might
help. Review the user story.

Stage 2: Consult onsite experts and test cases. Create a test case where one item is found
in the venue.

Stage 3: Write the next task on the to-do list. Write a test case. Finish and execute the
code. Debug the code. Create the database table and keys. Write the code and test the
case. Debug the code.

Stage 4: Continue with the next test case, test, debug. Include multiple items in the venue.
Modify the code to handle looping through all the items. Debug the code.

Stage 5: Load the updated case, run all test cases, debug. Make a final test and release the
code.

Group Projects

1. Divide your group into two smaller subgroups. Have group 1 follow the processes specified in
this chapter for creating prototypes. Using a CASE tool or a word processor, group 1 should
devise two nonworking prototype screens using the information collected in the interviews with
Maverick Transport employees accomplished in the group exercise in Chapter 4. Make any
assumptions necessary to create two screens for truck dispatchers. Group 2 (playing the roles of
dispatchers) should react to the prototype screens and provide feedback about desired additions
and deletions.

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-19
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

Although the screen prototypes will vary from group to group, the following is a list of some
suggested screen elements (or fields) for several screens.

Trucking Schedule Screen Cargo Loading Screen

Truck Number Truck Number
Driver Number of Shippers
Destination City Shipper Name
Destination State Shipment Warehouse Location
Departure Time Number of Items
Anticipated Arrival Time Item Description
Just-In-Time Date Quantity to be Loaded
Just-In-Time Time Hazardous Materials (Y/N)
Loading Dock Number Loading Complete (Y/N)
Loading Complete (Y/N)

The second half of the team should look at screen aesthetics as well as content in their review of
the prototype.

2. The members of group 1 should revise the prototype screens based on the user comments they
received. Those in group 2 should respond with comments about how well their initial concerns
were addressed with the refined prototypes.

The results of screen revisions and comments are dependent on team interactions.

3. As a united group, write a paragraph discussing your experiences with prototyping for
ascertaining information requirements.

Again, the results are team dependent. There should be some note on the importance of feedback.

4. Within your group, assign some of the roles that people take on in agile development. Make sure
that one person is an onsite customer and at least two people are programmers. Assign other
roles as you see fit. Simulate the systems development situation discussed in Problem 7, or have
the person acting as the onsite customer choose an ecommerce business with which they are
familiar. Assume that the customer wants to add some functionality to their Web site. Role play a
scenario showing what each person would do if this was being approached through agile
methods. Write a paragraph that discusses the constraints that each person faces in enacting his
or her role.

The results of this group project will vary widely, depending on the team members and the roles
that they are playing. The customer should come up with some additional functionality, such as a
package that includes air travel, car rental, hotel, and excursions for a reduced overall cost. The
programmers may feel inadequate when faced with the challenge of adding all the additional
features, since it may require interfacing with car rental, hotel, and excursion systems.

Central Pacific University—Problems

1. The HARDWARE INVENTORY LISTING shows all personal computers, sorted by campus and
room.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-20
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

The Hardware Inventory Listing is a fairly good report, with good alignment of columns with
headings and data. The horizontal spacing should be adjusted. There is too much room after the
campus name. The vertical spacing should also be adjusted to include double spacing before and
after the total line. The Campus Name and Room Location should be group printed. Even though
the date does not include a four-digit year it is not a problem, because it is not used in any
calculation but to simply identify when the report was produced. Additional total lines should be
added showing the count of machines per campus and a grand total of the number of machines.

2. The SOFTWARE INVESTMENT REPORT is used to calculate the total amount invested in
software.

The Software Investment report is also an example of a fairly good report, with some adjustment
needed in the horizontal alignment. There is too much white space around version, site license,
and number of copies. The problem is solved by using multiple heading lines. The software title
should be group printed. The fields are not aligned very well under the heading columns, which
show some truncation. For example, the number of copies and site license should be centered
under the title. Again, the date is only used to identify when the report was produced, and it is not
critical to have the year converted to four digits. It might be good to include subtotals by type of
software (for example, different versions of Office).

3. The INSTALLED COMPUTER REPORT shows the information for installed machines.

The Installed Computer Report has several problems with it. First of all, it is a dense report with
too much information on it. As a result, it uses a caption/field style to display information. It
could be redesigned to use columns, displaying information on two lines.

4. The prototype for the COMPUTER PROBLEM REPORT lists all machines sorted by the total
cost of repairs and includes the number of repairs (some machines do not have a high cost
because they are still under warranty). This prototype is used to calculate the total cost of repairs
for the entire university, as well as to identify the problem machines.

The Computer Problem Report prototype has missing information. It should list the Number of
Repairs for each machine. It should also include two total lines: the Total Cost of Repairs and the
Total Number of Machines. The column width could also be adjusted for a more balanced layout.

5. The NEW SOFTWARE INSTALLED REPORT shows the number of machines with each software
package that is installed in each room of each campus.

The New Software Installed Report should use code meanings rather than the codes themselves
(Software Category Code, Operating System, Campus Code). The Title, Version, Operating
System, and Publisher should be group printed. There should also be a final count of all the
software packages that have been recently installed.

6. The SOFTWARE CROSS-REFERENCE REPORT lists all locations for each version of each
software package.

The Software Cross Reference Report is fairly well done for a one-to-many report (one software
package may be installed on many machines). It has the software product listed followed by the
machines that the software is installed on. Campus should be printed only once for each group of
lines. The report should use the Operating System name rather than a code. It does have the

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-21
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall
Campus Code converted to a description. It should also include the total number of copies
installed for each software package.

7. The DELETE COMPUTER RECORD screen is used to select computers to remove from the
system. The entry area is the Hardware Inventory Number field. The other fields are for display
only, to identify the machine. The users would like the ability to print each record before they
delete it. They also want to scroll to the next and previous records. Hint: examine the fields
shown in the HARDWARE INVENTORY LISTING report.

The Delete Computer Record screen should include the Brand Name and Model of the computer
being deleted. It should also include buttons to move forward and backward through records, and
the Close Form button should be changed to an icon to match the other buttons. This form is
illustrated in Figure 1.

8. An UPDATE MAINTENANCE INFORMATION screen enables Mike Crowe to change
maintenance information about personal computers. Sometimes these are routine changes, such
as the LAST PREVENTIVE MAINTENANCE DATE or the NUMBER OF REPAIRS, but other
changes may occur only sporadically, such as the expiration of a warranty. The HARDWARE
INVENTORY NUMBER is entered, and the matching COMPUTER RECORD is found. The
BRAND and MODEL are displayed for feedback. The operator may then change the
WARRANTY, MAINTENANCE INTERVAL, NUMBER OF REPAIRS, LAST PREVENTIVE
MAINTENANCE DATE, and TOTAL COST OF REPAIRS fields. Mike would like to print the
screen information, as well as undo any changes, easily.

The Update Maintenance Information screen should include Undo, Save, and Exit buttons. Notice
that because this screen changes only the maintenance information, the Brand Name and Model
may not be changed and are only displayed. This screen is illustrated in Figure 2.

9. The SOFTWARE LOCATION INQUIRY displays information about rooms and machines
containing selected software. The TITLE, VERSION NUMBER, and OPERATING SYSTEM are
entered. The output portion of the screen should show the CAMPUS LOCATION, ROOM
LOCATION, HARDWARE INVENTORY NUMBER, BRAND NAME, and MODEL. Buttons allow
the user to move to the next record, the previous record, and to close and exit the screen.

The Software Location Inquiry prototype has the user entering software information and
displaying the location of all machines that the software is located on. This inquiry is a good
example of a one-to-many (one software package installed on many machines). It should include
a Print button. It also should display the Operating System name or select it from a drop-down
list. The screen is illustrated in Figure 3.

10. The UPDATE LAB IMAGE Web page prototype is shown in Figure E6.4. Review this
Web page and suggest changes.

The Web page is an excellent prototype, providing a list of campus buildings. When the list is
changed, the room numbers for the campus building are obtained using Ajax techniques. When
the room number is changed, the number is sent to the server and a list of software for that room
displays. The user can check to remove the software or enter a new version. If the old version is
retained, there is no way to indicate this on the Web page. When the first few letters of new
software are entered, there is no indication of how the new software is selected.

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-22
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

Figure 1

Chapter 6 Systems Analysis and Design Instructor’s Manual 6-23
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

Figure 2

Chapter 6 Agile Modeling and Prototyping 6-24
Copyright © 2011 Pearson Education, Inc. Publishing as Prentice Hall

Figure 3

Random documents with unrelated
content Scribd suggests to you:

Hendes mand tog frem pistolerne sine og saa efter om de var i
orden.
Da nikked Fineas til ham, som om han vilde sige: «Ret saa, min
gut!»
Men Simon sukked: «Vi vil haabe at alt maa gaa fredelig af.»
«Jeg ønsker i hvert fald ikke at nogen kommer til at lide noget for
vor skyld,» faldt Georg ind.
«Vil De være saa god at laane mig Deres vogn og sige mig veien,
saa drager vi afsted alene. Min kamerat Jim er sterk som en bjørn,
og jeg selv pleier heller ikke at være saa ræd af mig, naar det er om
at gjøre at bruge næverne.»
«Det er alt sammen bra nok,» mente Fineas; «men De maa nu
have en kusk med. De kan jo ikke slaas ellers.—Det kunde ogsaa
være et og andet at fortælle Dem om veien.»
«Fineas er en klog og grei kar,» sa Simon; «De burde ikke sige
nei, naar han vil følge med Dem. Men—føied han til og la haanden
paa Georgs arm—vær ikke altfor snar til at bruge pistolerne!»
«Jeg skal ikke løsne et skud, bare de æsler vil lade os fare i fred;
men tager de hende og gutten fra mig, vil jeg verge dem saa længe
jeg kan røre mig.»
Simon risted igjen paa hovedet. «Jeg vil haabe det ikke kommer
til det.»
«Ja, men vilde De ikke gjøre akkurat det samme, om det var
Dem?»
«Gud give jeg aldrig blev sat paa en slig prøve! Jeg ved ikke om
jeg ikke kom til at gjøre just paa samme maade.»
Fineas nikked. «Jeg for min del tør heller ikke svare for at jeg ved
en slig leilighed ikke kom til at bruge næverne.» Han strakte ud et
par vældige armer, som mest ligned vingerne paa en vindmølle.
«Et menneskes vrede udretter ikke det som er godt for Herren,»
sa den fromme Simon. «Vi maa bede til Gud, at han ikke vil lede os i
fristelse.»

«Det vil vi,» sa Fineas; «men om vi nu alligevel skulde blive
fristet altfor sterkt, saa lad de skarver selv passe sit liv og sine
lemmer.»
«Du er ingen rigtig kvæker,» mente Simon. «Du gaar endnu med
den gamle vildmands-aanden i blodet.»
Og det havde han vist ret i; for Fineas var først i en ældre alder
blit kvæker. I en lang række af aar havde han levet som skoghugger
og jæger, og havde været en djerv og haandfast kar; men saa blev
han gift med en god og blid kvækerjente, som vandt hans hjerte og
drog ham bort fra det gamle vildmandsliv og ind i det fromme
kvækersamfund. Han levde et fromt og virksomt liv, om end de
gamle vildmandsnykker kunde stikke frem hos ham af og til.
Georg var svært urolig. «Det er vist bedst vi kommer afsted det
snareste vi kan,» sa han.
«Vi maa helst vente til det blir mørkt,» mente Fineas; «for det er
nogen ildesindede mennesker hist og her paa gaardene som vi maa
fremom, og de kunde finde paa at lægge os hindringer i veien, om
de fik øie paa vor vogn. Det vilde sinke os mere end om vi venter et
par timer endnu. Jeg vil gaa over til han Mikael Kross og bede ham
om at følge efter os et stykke til hest, saa han kan fare efter os og
advare os, om han skulde merke uraad.»
Han mente nu ellers det ikke var saa stor fare for at skurkene
skulde naa dem; det var bare om at gjøre at være ved godt mod.
«O Herre, forbarm dig over os!» bad Elisa, da Fineas var gaat.
«Det gjør han nok,» trøsted Georg hende; «Han kan nu ikke
holde med disse umenneskene.»
Simon tog nu frem bibelen og læste en af Davids salmer
[3]
for
dem.
«Stol paa Gud,» la den alvorlige kvæker dem paa hjerte. «Han vil
leie dere ved sin høire haand og en gang optage dere i sin
herlighed.»
Det gjorde et dybt indtryk paa Georg at høre disse ord af en
mand som hver dag udsatte sig for bøter og fængsel for at tjene

Gud og medmennesker.
«Og nu, mor,» sa Simon og vendte sig til sin hustru, «skynd dig
at faa maden færdig til vore venner; vi bør ikke lade dem reise fra os
sultne.»
Mens Rakel holdt paa med maden, kom nabokonen, den venlige
og milde Rut, med tre par varme uldstrømper, som hun havde
strikket til vesle Harry.
«Herren følge dere nu og give dere en lykkelig reise,» ønsked
hun og trykked de to egtefællers hænder.
Efter kveldsmaden kjørte en stor vogn, med et hytterum bagtil,
frem for døren.
Det var en stille stjerneklar kveld. Georg gik, modig og rask, med
kone og barn, ud til vognen. Simon og Rakel fulgte dem.
Snart sad hele reisefølget, mellem dem moren til Jim, bænket i
vognen, med varme bøffelskind over knærne.
«Du har vel pistolerne dine, Jim?» spurte Georg.
«Ja da, de er i bedste orden,» svarte Jim og tog et kraftigt
aandedrag med det brede brystet sit.
Elisa havde taget en rørende afsked med sin gode veninde Rakel,
og sad nu med vesle Harry inde i vognen, hvor den gamle kone
ogsaa havde taget plads. Georg og Jim satte sig paa kuskesædet
hos Fineas.
«Saa være Herren med dere!» ønsked Simon. «Gud velsigne
Dem!» svarte flygtningerne, og vognen rulled af gaarde.
Veien gik gjennem mørke skoger, over øde sletter, op bakke og
ned bakke.
Barnet faldt snart i søvn paa fanget til moren, den gamle kone
sad og saa ud af vognrummet, og var svært ræd for det farefulde
ved denne færd. Det var som hun hvert øieblik vented forfølgerne.
Men lidt om senn blev hun dog roligere. Ud paa natten kom endog
Elisa til ro og slumred et øieblik.
Fineas sad med tømmerne og fløited nogen høist merkelige
nattetoner.

Da klokken var omkring tre, saa Georg en rytter komme efter
dem. Han greb Fineas i armen. «Mon det ikke nu er noget galt?»
Fineas stanste hesten, læned sig ud over vognfjælen og saa sig
tilbage. «Ja, der kommer en rytter oppe paa bakken.» Han lydde.
«Jeg synes jeg kjender hestens galop ... det maa vist være Mikael!»
Uden at tænke over hvorfor de gjorde det, sprang Georg og Jim
af vognen. Alle stirred lydløst efter rytteren. Nu blev han borte nede
i dalen; men de hørte stadig de dumpe korte slag af hestens hover
mod veien ... der kom han igjen til syne tæt ved.
«Er det du, Mikael?» ropte Fineas.
«De kommer!» var svaret. «Det er en otte ti stykker af dem, alle
halvfulde og ophidset som rasende ulver.»
I det samme kunde en høre staak og duren af en flok ryttere som
nærmed sig.
«Saa op med livsmodet!» ropte kvækeren. «Men skal vi slaas,
saa lad os vente til vi kommer et stykke længer frem. Op paa sædet
med dere!»
Georg og Jim sprang op, Fineas pisked paa hestene, og i galop
gik det frem over den frosne landeveien. Vognen hopped og
slingred, kvinderne sad med hjertet oppe i halsen og stirred bagover
—en flok mennesker saaes tydelig paa aasen mod den gryende
himmel.
Rytterne blev en stund borte i dalen, men snart kom de til syne
igjen paa den næste bakken; det var klart, at de havde faat øie paa
det lyse vogntaget; for med ett satte de i et høit glædesbrøl.
Elisa fik vondt og klemte barnet tæt ind til sig, den gamle kone
jamred sig, og Georg og Jim tog frem sine pistoler.
Forfølgerne nærmed sig mer og mer. Fineas svinged met ett bort
mod et gjærde ved foden af en fritstaaende bergknaus, som stod
mørk og traust mod den stjernefulde himmel. Det var denne
bergvæggen Fineas havde strævet for at naa.
«Saa til verket!» sa han og sprang af vognen. «Ud med dere i en
fart alle sammen! og følg mig op paa berget ... og du Mikael, bind

hesten din bag i vognen, og kjør alt det remmer og tøi kan holde
over til Adam og bed ham og hans sønner komme med børserne
sine!»
I et nu var alle ude af vognen.
«Se saa!» sa Fineas og tog vesle Harry paa armene. «Sørg nu
dere andre for kvindfolkene og brug benene!»
Faa minuter efter var alle kommet bort fra landeveien, og raskt
gik det over den ulændte grund bort mod berget.
I stjernelyset og det tiltagende morgenskjær kunde en tydelig se
ridset af en smal sti som slynged sig op mellem urerne.
«Det er et af mine gamle jægerskjul, dette her,» sa Fineas.
«Denne veien!»
Han sprang som en stenbuk med gutten fra den ene sten til den
andre. Efter ham Jim med moren sin paa ryggen, og bag dem Georg
og Elisa.
Rytterne, som nu havde naadd gjærdet, saa efter de flygtende
og ropte og bandte.
* * * * *
Efter en kort stund var Fineas og følget hans kommet op paa en
kam. Herfra gik stien ind i en snævring, som var saa smal at bare en
og en kunde gaa gjennem den.
Saa kom en til en kløft, en halv favn bred, som gik ti meter ned i
dybet. Fineas sprang med lethed over og satte gutten paa en jevn
flade.
«Spring nu!» ropte han til de andre. «Det er livet om at gjøre ...
slig, det var bra! Nu er vi her alle!»
Han saa efter forfølgerne, som bandende og støiende satte efter
dem. Langt borte hørte de Mikael rasle afsted.
«Nu kan de komme!» sa kvækeren og førte selskabet bag et
slags brystvern af løs sten. «Enhver som vil herover maa gaa en
efter en gjennem snævringen.»

«Og saa skal vi nok være mænd for at tage dem, efter hvert som
de kommer,» loved Georg.
«Ja jeg holder mig nu for det første udenfor kampen,» sa Fineas,
som stod og tygged paa et grønt blad. «Men se nu paa dem,
hvorledes de staar og kiker paa os, lig en flok høns som netop skal
flyve paa pinden. Hør, kunde det ikke være heldigt at fyre et skud af,
for at fortælle dem hvad de kan vente sig, om de vover sig her op?»
Selskabet der nede, som nu viste sig tydeligere i dagslyset, var
Loker og Marks, samt to politimænd, og saa nogen svirebrødre, som
de havde været sammen med i det nærmeste vertshus og ved hjælp
af brændevin og penger faat til at følge med paa denne negerjagt.
«Naa, Loker,» sa en af mændene, «nu har vi dem endelig.»
«Ja,» svarte Loker, «nu kan de ikke slippe fra os. Lad os gaa bent
paa dem!»
«Men om de nu skulde finde paa at fyre paa os?» sa Marks. «Det
vilde være mindre hyggeligt.»
«Aa, du er en stymper!» svarte Loker. «Du tænker paa dit eget
skind. Men du kan være rolig; negre er for rædde af sig til at vaage
at fyre.»
«Ja men alligevel—disse svarte karerne kan sommetider verge
sig som vilde dyr.»
Saa ropte Georg fra berget ned til dem: «Mine herrer, hvem er
De, og hvad vil De os?»
«Hvad vi vil?» brølte Loker. «Vi vil ha fat paa dere, det er det
hele. Vi har politi med os, og det er meningen at ta dere, om det
skulde vise sig at dere er de folk som vi søger efter.»
«Mit navn er Georg Harris,» ropte Georg tilbage. «Men jeg er en
fri mand, som ikke har tænkt at lade mig tage. Den første som
vaager sig ind i snævringen er dødsens, ligesaa den andre, tredje,
og saa videre, til den sidste.»
Marks blev mer og mer ræd.
«Det vil da være væmmeligt at faa en kule i hovedet,» sa han
ved sig selv.

«Stop nu lidt!» ropte en af politimændene. «De maa være
fornuftig, unge mand, og overgive Dem til rettens folk.»
«Dere er rettens folk, ja; men vi godkjender ikke Deres lov og
ret. Vi staar her som frie folk under Guds frie himmel, og vi vil heller
dø end overgive os i Deres hænder.»
Georg stod fremme paa en stor stenblok, klart belyst af den
opgaaende sol, mandig og sterk og med harmens og modets ild i
øinene.
Det er noget ved den ædle mandighed som for et øieblik
tæmmer endog den raaeste natur; alle stod i nogen sekunder
urørlige.
Marks var den eneste som ikke kjendte noget i sin samvittighed.
Han listed sig bag en stor sten, spændte hanen paa sin pistol, tog
sigte paa den unge mand og trykked løs.
Georg sprang tilbage, Elisa satte i et skrig; men kulen havde
heldigvis ikke truffet nogen af dem. Den havde sust forbi hans haar
og var faret ind i et træ.
«Du gjør nok rettest i at holde dig noget i skjul, min gut, naar du
vil holde tale her,» sa Fineas.
Georg var rasende. «Kom her, Jim!» ropte han. «Den første som
viser sig i snævringen skyder jeg ned, den næste tager du paa
kornet, og saaledes videre; vi har ikke raad til at fyre to ganger paa
én, skjønner du.»
«Ja vel! Men om du nu ikke træffer?»
«Jeg skal nok træffe,» loved Georg rolig.
«En stolt kar!» mumled Fineas ved sig selv.
Folkene der nede stod og talte sammen om det som de nu skulde
gjøre.
«Herr Marks maa vist have truffet en af dem,» mente én. «Jeg
synes jeg hørte et skrig.»
«Nu gaar jeg for min del bent paa dem,» sa Loker høit. «Skulde
en være ræd for en flok negertamper?»

Georg hørte dette og tog sigte netop paa det punkt hvor den
første som vaaged sig frem maatte vise sig.
En af de modigste fulgte Loker i hælene opefter berget, de andre
gik efterpaa.
Endelig viste Lokers kjæmpeskikkelse sig ved kløften.
Georg brændte løs. Kulen slog ind i siden paa Loker, som satte i
et forfærdeligt brøl. Som et vildt dyr satte han over spalten og
sprang ind paa flokken.
«Stop lidt, min ven!» ropte Fineas i det samme og gav ham en
støit for brystet. «Den andre veien!»
Med et brøl styrted den vældige kjæmpe, sammen med et ras af
smaasten, ned mellem trær og busker, og forsvandt i det mørke
braadyb. Et held for ham var det, at hans klær under faldet tog fat i
nogen grener paa et træ, hvorved han blev stanset noget i farten;
men faldet var alligevel saa haardt, at han blev liggende som død
paa bunden af kløften.
«Bevare os vel, det er jo nogen rene djævler,» stammed Marks,
og kom fortere ned ad skraaningen end han var kommet op.
De andre fulgte ham i hælene og tumled hulter til bulter om
hverandre. Den ene af politimændene, som var svært tyk og fed,
pusted og hvæste som en damphest.

«Hør, kamerater,» sa Marks, da alle var kommet ned paa trygg
grund; «dere maa se til at finde Loker. Imens springer jeg bort til
min hest og rider afsted for at hente hjælp.» Og uden at bry sig om
kameraternes indvendinger og spot-ord forlod han dem i ilsom hast.
«Har en nogensinde set en slig feig og ussel kar!» sa den ene af
mændene. «Vi er kommet hid for at hjælpe ham, og saa stryker han
bort fra os paa denne maaden.»
«Vi maa nu alligevel se at finde Loker,» sa en anden. «Men jeg er
lige glad, enten han er levende eller død.»
Efter at have talt en stund om det som de nu skulde gjøre, blev
de andre enige om at søge efter manden.
De gjorde en sving udenom berget og kom ind i kløften. Loker
laa her og bandte og jamred sig.
«Det er da fælt saa De tager paa vei,» sa en af mændene. «Er
De kommet meget til skade?»

«Ved ikke. Reis mig op, om dere kan! Den forbandede kvæker!
Havde ikke han faat givet mig den støiten, skulde jeg have sendt
nogen af de andre her ned.»
Med megen møie fik de manden med sig bort til hestene; han
stønned og bar sig saa det var en ynk at høre.
«Kunde dere bare faa mig saa langt som til vertshuset,» ønsked
han og bad om en klut til at stoppe i hullet, ellers vilde alt blodet
rinde af ham.
Georg strakte sig frem over bergkanten, og saa da at mændene
velted den saarede op paa en af hestene, men at han med ett gled
fra dem og styrted til jorden.
«Jeg haaber han ikke er død!» sa Elisa, som ogsaa stod og saa
paa det som gik for sig.
«Det vilde bare være løn som fortjent,» mente Fineas.
Den gamle konen stod og risted med hovedet. «Hvorledes skal
det gaa det skrækkelige menneske for Herrens ansigt?»
«Men hvad er det de tænker paa?» udbrød Fineas. «De gaar jo
fra ham!»
Uden at bry sig mere om den døende mand satte hans kamerater
sig op paa sine hester og red afsted.
«Nei, dette er dog for galt!» fnyste kvækeren og tog veien
nedefter.
De andre fulgte efter. Netop som de kom ned til Loker, kom
Mikael tilbage med vognen og en flok væbnede mænd.
«Gud ske lov! saa er vi da frelst før denne gangen,» sa Fineas.
«Lad os nu se om det er noget at gjøre med denne fyren her.»
Han la sig paa knæ og undersøgte mandens saar. Mens han
havde været skoghugger og jæger, havde han lært sig til at stelle
med det slags skader.
«Er det du, Marks?» spurte Loker med svagt mæle.
«Nei, det er ikke,» svarte kvækeren. «Den herre De snakker om
løb sin vei for at berge sig selv.»

«Den fordømte hund!» Han tog paa at jamre sig: «Aa, det er vist
snart slut med mig.»
Men alligevel var han vond og vanskelig at stelle med.
«Naa naa naa!» smaaskjændte Fineas, da den saarede skjøv
haanden hans til side. «Det er snart slut med Dem, om vi ikke faar
lov til at hjælpe Dem!»
«Det var du som stødte mig ned.»
«Ja, det er sandt; men havde jeg ikke gjort det, saa havde du
stødt os ned ... naa naa naa, vær nu ikke saa ustyrlig! Vi skal stelle
saa godt og kristelig med dig, som det var din egen mor som pleied
dig, dit asen!»
Loker sukked og lukte øinene. Hans styrke var borte, og han faldt
sammen.
Det blev gjort plads paa vognen for ham. Bøffelskindene blev lagt
firdobbelt langs den ene fjæl, og fire mand løfted ham op og la ham
til rette. Da de havde faat lagt ham paa skindene, saa de at han ikke
var ved sig selv. Den gamle negerkone, som var rørt af medlidenhed,
steg op i vognen og la mandens hoved i fanget sit. Elise og de andre
maatte hjælpe sig saa godt de kunde med den plads som blev
tilovers.
«Tror De han dør?» spurte Georg.
«Af saaret dør han nu i hvert fald ikke,» svarte Fineas. «Det gaar
ikke dybt; men han har slaat sig haardt paa denne snøgg-reisen han
gjorde.»
«Hvor det vilde gjøre mig ondt, om han døde!»
«Ja, det er ikke noget hyggeligt arbeide at være med at tage
livet af folk.»
«Hvad synes De nu vi skal gjøre med ham?»
«Aa, vi faar tage ham med til Adans. En gammel kone der i huset
er saa svært flink til at stelle syge, hun vil vist kunne faa skik paa
ham.»
Efter at have kjørt en stund naadde de til en vakker
kvækergaard. Her blev de venlig modtaget.

Loker blev lagt paa en ren blød seng, hans saar blev renset og
forbundet, og mens de andre styrked sig ved en god frokost, laa han
med halvaabne øine og saa paa de hvide gardiner og paa de
fremmede mennesker som færdedes om ham.
Fineas og hans folk drog videre; Loker blev tilbage. Han blev
pleiet med moderlig omhu, endda han fra først af var vild og ustyrlig
som en syg bøffelokse.
«Fanden i vold!» kunde han somme tider sige og sparke til
dynen.
«Hans navn maa De ikke nævne her i huset,» kunde den snille
konen da svare og taalmodig brede dynen over ham igjen.
Hun talte ofte med ham om det syndige liv han havde ført, og
med venlige ord søgte hun at faa ham til at vende om fra sine
vildfarelser.
«Aa, jeg gider ikke tænke paa alt det djævelskab jeg har været
med paa,» kunde han sukke for sig selv.
Mandens saar og sygdom var ikke værre, end at han efter nogen
uger kunde reise sig igjen, og da var han blit et bedre menneske.
Den brave kone havde ved opofrelser, bønner og formaninger virket
saaledes paa hans sind, at han rent havde tabt lysten til at blive ved
med sit daarlige liv som slavejæger. Da han blev helt frisk igjen,
drog han til en af udbygderne der, hvor han levde som en hæderlig
jæger og var til stor nytte for nybyggerne ved at udrydde en
mængde bjørner og ulver de havde været plaget af der.
Han talte altid senere om kvækerne med taknemlighed. «Pene
folk, disse kvækerne! Bra folk!»
[3] Davids 73de salme.

SYTTENDE STYKKE.
Tom længter.
Den hjertens-gode Tom takked ofte Gud for at hans stilling ikke
var værre end den var. St. Clare kom mer og mer til at holde af ham.
Han lod ham endog gjøre indkjøb til huset, et hverv som Tom
udførte med den største omhug og redelighed. Adolf havde tidligere
ført kjøkkenregnskabet, men ikke altid været saa ærlig som han
burde; han havde oftere snytt sin herre.
Det var svært mange negre i St. Clares hus. De fleste af dem
gjorde hvad de vilde; for St. Clare var en magelig herre, som var lige
glad hvorledes det gik i huset, og fruen holdt sig mest for sig selv og
jamred sig over sin sygdom.
Frøken Ofelia talte ofte til sin fætter om at han burde tage sig
mere af slaverne og gjøre noget for at de kunde bli gode, flittige og
skikkelige mennesker; men han vilde ikke høre paa slig tale. Han
mente at han havde opfyldt sin pligt mod slaverne, naar han bare
var god mod dem.
Og St. Clare var en virkelig god mand, men han var ogsaa en
letsindig mand, som elsked verden og dens nydelser og førte et liv i
ligegyldig lediggang.
Tom var blit glad i sin herre; men det var en stor sorg for ham, at
han aldrig gik i kirke eller læste i bibelen, men tvert imod brugte
søndagen til upassende fornøielser i skuespilhuset og i vilde
drikkelag.

Ofte bad Tom til Gud om at St. Clare maatte komme ind paa
bedre veie. Han tænkte ofte paa at tale alvorlig med sin herre om
hans syndige liv; men han kunde ikke komme sig til at gjøre det.
Endelig kom en leilighed, da han kjendte paa sig at han maatte
tage bladet fra munden.
St. Clare havde en søndag været ude i et drikkelag, og kom
hjem, omtaaget som han var, fulgt af nogen drikkebrødre. Tom og
Adolf maatte hjælpe ham til at faa klærne af sig og faa ham i seng.
Adolf havde moro af denne historie, og gjorde nar af Tom, som tog
sig saa nær af det at han laa vaaken resten af natten.
Da St. Clare næste formiddag var kommet paa benene og havde
givet Tom nogen penger til det han skulde kjøbe for dagen, kunde
han skjønne at det var noget som laa den skikkelige tjener paa
hjerte.
«Hvad er i veien med dig i dag, Tom? Du ser jo ud som du skulde
gaa i ligfærd.»
«Aa, jeg er saa sorgfuld, massa»
«Og hvad sørger du for?»
«Jeg trodde at massa vilde være god mod alle mennesker,
ligesom mod mig.»
«Er jeg da ikke det?»
«Nei, det er én som massa ikke er god mod.»
«Hvem er det?»
«Det er massa selv.» Tom stod med haanden paa dørgrebet og
vendte ryggen halvt mod sin herre.
St. Clare blev rød, men lo af det Tom sa, og lod som han ikke
brydde sig stort om det.
Da vendte Tom sig med ett mod ham, og med taarer i øinene
kasted han sig ned for ham. «Kjære unge massa! Jeg er ræd for De
blir ødelagt baade paa sjæl og legeme og gaar rent fortabt.»
Det virked paa St. Clare. Han fik taarer i øinene. «Du gode ærlige
sjæl! At du gaar slig og sørger over mig.» Han tog i ham for at faa
ham til at reise sig.

Men Tom vilde ikke staa op; han laa og saa bønlig paa sin herre.
«Vel,» tog St. Clare atter fat, «jeg lover dig at jeg aldrig mer skal
være med i disse drikkelagene; jeg er i grunden ogsaa selv kjed af
dem.»
Og han holdt ord.
St. Clare blev fra den dag aldrig set i beruset tilstand, og den
som glæded sig over dette, var Tom. Ogsaa frøken Ofelia var
hjertelig glad over at hendes fætter nu syntes at ville blive et
ædrueligt menneske.
Frøkenen havde ellers svært meget at gjøre i huset. Hun var
oppe kl. 4 om morgenen og var paa færde hele dagen. Hun fik da
ogsaa indført en bedre orden paa alting end det før havde været.
Den gamle overkokke paa gaarden, Dina, var meget misfornøid
over at frøkenen lidt om senn tog magten i huset. Hun var selv en
mester i alslags kokekunst—det mente hun i det mindste selv—og
hendes kjøkken havde alle dage været rent og fint,—hvorfor skulde
hun da nu skubbes til side af denne vigtige frøkenen? At hun var
ødsel og lidet paalidelig i mangt og meget, at hun ofte sad timevis i
kjøkkenet og damped paa sin tobakspibe, at hun brugte fruens
fineste duger til at svøbe om blodige kjødstykker, at hun havde den
leie vane at gjemme alle mulige ting—kluter, kammer, gamle sko,
baand, og mange andre ting—i rum hvor disse saker slet ikke hørte
hjemme,—alt dette vilde hun ikke høre noget om. Hun havde klart
sig i saa mange aar, og hun vidste godt hvorledes et hus skulde
styres. Men slig gaar det altid; de unge skal gjøre sig vigtige overfor
de ældre og bare indføre noget nyt, enten det duger eller ikke.
Ogsaa med de andre tjenestjenter maatte frøken Ofelia udstaa
en haard kamp, før hun fik det til at gaa som hun vilde.
Ofte talte hun til sin fætter om at han skulde tænke mer paa at
opdrage sine folk og sørge for at de fik undervisning i at læse og
skrive og blev holdt til orden og arbeide; men han var af den
mening, at det ikke var noget at gjøre med disse negrene. At Tom
var blit en saapas skikkelig og flink kar, var et vidunder; negrene var

ellers vanlig nogen dumme, raa, dovne mennesker, som det ikke var
noget udkomme med.
«Men tænker du ikke paa at ogsaa disse mennesker har en
udødelig sjæl som vi andre?»
«Jeg mener at sjælen ikke kommer mig ved; jeg har bare med
kroppen at gjøre.»
At han inderst tænkte noget anderledes end hans ord faldt,
kunde hun stundom merke paa ham, naar han gik frem og tilbage
paa gulvet og talte om sit liv i tidligere dage.
«I mine yngre dage havde jeg en uklar trang i mit hjerte til at
tage slaverne i forsvar og gjøre noget for at hæve dem til en mer
menneskelig tilværelse,» kunde han sige med et suk. «Men saa
merked jeg at det ikke var noget at gjøre; verden lod sig ikke
omgjøre.»
«Du skulde bare taget det alvorlig; noget havde du vist kunnet
gjøre.»
«Ja, kanske; men det gik mig som mange andre unge, jeg
glemte mine gode forsætter og blev kjed af livet. Og saa blev jeg til
det stykke drivtømmer som jeg har været siden.»
«Men er du fornøid med at drive med strømmen og lade alt gaa
som det kan?»
«Fornøid? Lad os ikke tale om at være fornøid i en verden som er
fuld af skuffelser og udslukte haab.»
Han mente ellers, at den tid vilde komme, da det vil bli vendt op
ned paa verden; folkemasserne holdt paa at ruste sig i det skjulte,
overalt gjæred og syded det.
* * * * *
Tom bodde paa et loftskammer over stalden. Fint var det ikke; en
seng, en stol og et lidet simpelt bord—det var hans hele bohave;
men han var fornøid med rummet, slig som det var.
Paa bordet laa hans bibel og en salmebog, samt en liden tavle,
som han brugte til skriveøvelser.

En dag sad han med tavlen for sig og griflen i haanden, sysselsat
med et skrivearbeid, som syntes at være svært brysomt og
vanskeligt for ham. Hans længsel efter hjemmet var blit saa sterk, at
han maatte se til at faa et par ord afsted til Chloe, for at faa vide
hvorledes det stod til hjemme. Han har faat et stykke papir hos Eva,
og det er de linjer som skal staa i brevet han nu holder paa at sætte
sammen paa tavlen. Men det gaar langsomt; han kan ikke huske
hvorledes den og den bogstaven skal skrives, og de bogstaver som
han kan huske, dem kan han ikke faa sat sammen slig at det blir den
rigtige meningen i dem.
Som han nu sidder og baler med denne skrivingen, kommer Eva
op paa værelset til ham. Let som en fugl hopper hun op paa
stolryggen og ser over akslen hans paa det han skriver.
«Hvad er det for nogen rare tingester du lager der, Onkel Tom?»
Tom stryger noget bort fra øinene. «Jeg vilde prøve om jeg
kunde faa sat sammen et brev til min kone og mine børn; men jeg
kan vist ikke faa det rigtig til.»

«Aa bare jeg kunde hjælpe dig, Tom! Jeg har kunnet skrive alle
bogstaverne, men jeg har vist glemt dem nu. Lad os nu prøve.» Og
saa lægger hun det guldlokkete hovedet sit op til hans hoved, og
hjælper ham, saa godt hun kan. De maa ofte stanse med arbeidet
og se paa hinanden og snakke sammen om hvorledes det og det ord
skal staves. Og saa til at drive paa igjen.
«Ja men dette ser virkelig fint ud!» roper Eva. «Aa, hvor din kone
og børnene dine vil blive glade, naar de faar dette brevet.»
Tom sukker.
«Det er svært kjedeligt for dig, at du skal bo saa langt borte fra
dem,» blev hun ved. «Jeg skal bede far om at give dig fri, saa du
kan reise hjem til dem. Skal jeg det?»
Tom fortæller hende nu, at fruen paa gaarden hvor han var
kommen fra vilde kjøbe ham fri, saa snart hun fik samlet nok penger.

«Og jeg er viss paa hun holder det hun har lovet; for hun er saa
god. Og den unge massa Georg, han gav mig denne skillingen her
og loved at han vilde hente mig.»
«Saa skal du nok se han kommer en dag. Aa, hvor jeg skulde
glæde mig, om han kom snart.»
«Ja, nu faar vi se. Naar de nu faar dette brevet, saa faar de vide
hvor jeg er.»
St. Clare kom i det samme.
«Hvad er det dere har for dere?» spurte han og gik bort og saa
paa tavlen.
«Det er et brev, som vi skriver til Onkel Toms kone og børn,»
svarte Eva. «Er det ikke fint?»
St. Clare smilte; han vilde ikke bedrøve nogen af dem ved at sige
at det var nogen skrækkelige kraaketær de havde laget. «Det er vist
bedst jeg skriver for dig, Tom. Jeg skal gjøre det, naar jeg kommer
paa mit værelse.»
«Ja gjør det, far. Saa kan de da faa vide hvor han er. Tænk, far,
fruen paa gaarden hvor han kom fra har lovet at sende penger og
kjøbe ham fri; det har han fortalt mig.»
St. Clare svarte ikke noget paa dette; for han tænkte det bare
var af det slags tomme løfter som saa mange giver sine slaver for at
gjøre det mindre tungt for dem at skilles fra hjemmet.
Men samme dag skrev og sendte han brev til Toms kone.

ATTENDE STYKKE.
Topsy.
En morgen, mens Ofelia stelte med noget i huset, hørte hun St.
Clare rope paa hende nede ved trappen.
«Kom ned, kusine, jeg har noget at vise dig.»
«Hvad er det?» spurte frøkenen og kom ned med sit sytøi i
haanden.
«Jeg har gjort et indkjøb til dig,» sa han og skjøv en liden
negerjente paa en otte ni aar frem. «Denne er til dig.»
Den vesle jenten var svart som ibentræ. De runde store øinene
hendes tindred som glasperler og fór nysgjerrig og med undring om
til alle sider. Munden stod halvaaben og viste frem et par vakre
tandrækker, og det svarte uldne haaret var flettet i smaa pisker, som
stod ud til alle kanter. Hendes ansigt var ikke godt at blive klog paa;
for det var baade noget alvorligt i det og noget som tyded paa list og
udspekulerthed. Det var i det hele noget trollsligt over hende, som
gjorde at frøkenen blev ræd hende.
«Men hvad i al verden skal jeg med hende?»
«Du skal se til at faa et menneske af hende,» sa St. Clare med et
spottende smil.
Han fløited, slig som en gjør naar en kalder paa en hund. «Hei
da, Topsy, kom og syng noget for os og vis denne damen hvorledes
du kan danse!»

Øinene paa den vesle jenten tog da paa at lyse med en
ondskabsfuld glæde, og i samme øieblik gav hun sig til at klappe i
hænderne og hoppe og vride med lænderne, mens hun hujed en
vild negersang og lod de svarte øinene rulle i hovedet. Til slut slog
hun et par kollbøtter og satte i en lang slutningstone, som en fløite
fra en dampmaskine. Derpaa stilled hun sig rolig paa teppet, folded
hænderne og satte et fromt ansigt op; men hun kunde ikke lade
være at skjele til siden med de lumske øinene sine.
Frøken Ofelia stod og saa paa hende, og kunde ikke faa et ord
frem.
St. Clare mored sig over hendes forfærdelse og vendte sig atter
mod Topsy.
«Hør nu, Topsy,» sa han, «nu er denne damen din herskerinde;
lad mig nu se du skikker dig vel!»
«Ja, massa,» svarte den vesle og satte op et ansigt fuldt af det
mest ærbødige alvor; men samtidig hermed skjød listige øiekast som
lyn frem fra hendes øiekroker.
«Du maa være en snill pige, hører du!» blev St. Clare ved.

«Ja, massa,» svarte hun igjen, altid med foldede hænder.
«Men kjære fætter,» tog endelig frøkenen ordet, «hvorfor i al
verden har du kjøbt dette barn?»
«Jeg har kjøbt det for at give dig leilighed til at vise hvad du
duger til. Du gaar jo stadig og præker for mig, at endog de mest
bortskjæmte og uartige negerunger kan opdrages til kristelige og
dygtige mennesker; saa fik jeg lyst til at give dig denne her, for at du
kan vise mig hvorledes en skal faa skik paa et sligt lidet svart
rovdyr.»
«Synes du ikke jeg har nok at tage mig af her i huset før?»
«Ja slige er dere gode opdragere. Dere lager missions-selskaber
og holder basarer og syr tøi til de vilde; men naar en stiller dere en
særskilt praktisk opgave og siger: Tag nu fat her!—saa er dere ikke
med længer.»
«Du ved meget godt, Augustin, at jeg ikke er af det slags folk
som du taler om; men jeg synes vi har negerbørn nok her i huset

før. Naar jeg staar op om morgenen, ser jeg dem ligge rundt
omkring; nogen ligger og sover ved døren, nogen under bordet, en
flok støier og griner paa trappen, en anden rives og slaas paa
kjøkkengulvet.»
«Ja ja, du kan have ret i det; men lad nu hende her være dit
særlige barn, og vis hvad du kan faa ud af hende. Ellers kan jeg
fortælle dig det, at jeg har taget hende til mig fordi det gjorde mig
ondt at høre hvorledes hun blev prylt og mishandlet hos de
fordrukne gjestgiverfolkene som hun var hos; hendes skrig har saa
mangen gang skaaret i mine ører, naar min vei gik fremom der.»
«I Guds navn da!» sa frøken Ofelia. «Jeg skal gjøre for barnet
det jeg kan.»
Hun gik mod den vesle pigen med et ansigt som det en sætter
op naar en nærmer sig en edderkop som skal hjælpes ud af en fare.
«Det er da rædsomt som det barn ser ud! Saa skidden! Og halvt
nøgen!»
«Ja, det er nu din sak at sørge for at hun blir vasket, og at hun
faar skikkelige klær paa sig.»
Frøkenen tog da barnet med sig til badet.
«Uf!» ropte et par halvsvarte jenter. «For en væmmelig
negerunge!»
Den svarte overkokkepigen opfatted disse ord som et slæng-ord
til hende og tog paa at skjænde paa jenterne. «Slet ikke nogen
væmmelig negerunge. Kan selv være væmmelige, dere blandingsdyr,
som hverken er svarte eller hvide.»
Da den vesle jenten blev klædd af, viste det sig, at ryggen
hendes var fuld af stygge striper og flekker.
«Nei se paa hende?» ropte en af jenterne. «Hun maa være rent
en djævleunge, siden hendes herskab har maattet give hende saa
meget pryl.»
Den vesle saa sig om til alle sider, men syntes at være mest
optaget af nogen øreringer som hun saa en af pigerne bar.

Da hun var blit vasket og havde faat skikkelige klær paa sig, og
haaret var blit klippet og greiet, saa hun ikke saa ilde ud. Frøken
Ofelia tog hende igjen i øiesyn og tænkte ved sig selv: «hende skal
jeg snart faa skik paa.»
Saa satte hun sig ned og tog barnet for sig.
«Hvor gammel er du?»
«Ved ikke,» svarte jenten og viste de hvide tænderne sine med
et bredt grin.
«Ved du det ikke? Har din mor aldrig sagt dig det ... hvem er din
mor?»
«Har ingen,» svarte den vesle og grined igjen.
«Hvor er du født?»
«Er ikke født, frøken.»
«Nu skal jeg sige dig, at jeg ikke vil vide af noget tøv her!»
«Ja men mig aldrig havt nogen mor eller far eller nogen ting.»
Pigen, som havde hjulpet frøkenen med at vaske pigebarnet og
stelle hende til, fniste; hun skjønte straks det hele. «Den slags unger
er det mange af, frøken. De blir fra smaa af opdrættet hos
slavehandlere og solgte, uden at de nogensinde faar vide noget om
sine forældre.»
«Hvor længe har du været hos gjestgiveren?» spurte frøkenen
da.
«Ved ikke.»
«Aa, det kan ikke nytte at spørge disse dumme negerbørn om
nogen ting,» sa mulatpigen.
«Ved du noget om Vorherre?» spurte Ofelia.
«He!» grined den vesle.
«Ved du hvem som har skabt dig?»
«Er ikke skabt.»
Frøkenen risted paa hovedet.
«Kan du sy?»

«Nei.»
«Hvad maatte du bestille hos gjestgiveren?»
«Mig maatte bære vand og slipe kniver og hjælpe til med
opvartningen.»
«Var de gode mod dig, de folkene du var hos?»
Den vesle skjeled til pigerne, som om hun var ræd for at sige
andet end ja. «Det var de vel,» kom det endelig.
Frøken Ofelia skjønte snart at det ikke var det bedste sted til at
virke opdragende paa Topsy nede i kjøkkenet, hvor de andre gik og
skjeled og fniste til hende; hun fandt det derfor rettest at ta barnet
med sig op paa sit værelse, hver gang hun vilde undervise hende og
tale med hende om husgjerningen.
Frøkenen havde før altid selv redt sin seng og stelt alt til paa sit
værelse; nu skulde hendes fosterdatter gjøre dette, for at øve sig i
huslig gjerning. Men et brysomt arbeide blev det at lære Topsy
denne gjerning!
Først skulde hun nu lære den kunst at rede op en seng.
Da Ofelia den første morgen havde faat barnet op paa sit
værelse, sa hun: «Nu vil jeg vise dig, Topsy, hvorledes en bærer sig
ad med at rede en seng; det er noget du maa gjøre rigtig godt, for
jeg er svært nøie paa hvorledes sengen min blir redt.»
Topsy stod stiv og taus fremfor hende, renvasket og kjæmmet,
med ren kjole og hvidt forklæ. Frøkenen var ogsaa høitidelig.
«Se nu her!» sa hun, «denne kanten paa lagenet kaldes
sømmen, denne siden er retten, og her vrangen—kan du nu huske
det?»
«Ja, frøken.»
«Det underste lagenet maa du huske at brede glat over
underdynen og stikke det pent ned langs sengefjælen—kan du nu
huske det?»
«Ja, frøken.»
«Men overlagenet maa du lægge saaledes og stikke det ned ved
fod-enden—slig.»

Mens den gode læremester snudde ryggen til, saa Topsy sit snit
til at nappe til sig et par hansker og et baand, som hun i en fart
stapped op i det ene ærmet sit. Da hun nu var færdig med det,
folded hun hænderne og hørte andægtig efter igjen.
«Lad mig nu se om du kan gjøre det slig som jeg har sagt,» sa
frøkenen og tog atter klærne af sengen.
Topsy tog nu fat, og gjorde sine ting saa godt, at frøkenen blev
rent rørt af glæde; men just som den vesle var færdig, opdaged
frøkenen at et rødt baand hang ud af ærmet hendes.
«Hvad er det?» spurte Ofelia og trak det til sig.
«Ved ikke,» svarte Topsy ligegyldig; men i næste øieblik udbrød
hun: «Er det ikke frøken Felis baand?»
«Du er da ogsaa en rigtig styg pige! Du har jo stjaalet det?»
«Nei, har ikke.»
«Og saa vaager du ogsaa at lyve?»
«Lyver aldrig, frøken; for mig siger altid sandhed.»
«Topsy, vil du jeg skal hente pisken?»
«Kan gjerne piske mig hele dagen igjennem,» sa jentungen og
tog paa at brøle. «Har ikke stjaalet det, det har mig ikke; for det har
ligget paa sengen, og saa har det faret ind i ærmet mit, har det.»
Frøken Ofelia blev svært vred over dette frække paafund, og tog
fat i armen hendes og risted hende.
«Hvad er det du vaager at indbilde mig?»
Ved det at jentungen blev ristet, faldt ogsaa hanskerne ud af
ærmet og ned paa gulvet.
«Men barn, du har jo taget mere! Vil du endnu negte at du har
stjaalet fra mig?»
Den vesle tilstod straks at hun havde taget hanskerne, men blev
ved at negte at hun havde taget baandet.
«Hør nu, Topsy, vil du nu ærlig tilstaa det hele, skal du slippe for
pryl.»

Ja, saa tilstod hun det da, og uveiret drev over for denne
gangen.
«Har du stjaalet andre ting?» spurte frøkenen og saa prøvende
paa hende. «Har du rapset et eller andet igaar, da du havde lov at
løbe frit omkring her paa gaarden?»
Topsy stod en stund og skjeled.
«Du skal sige det. Naa—ud med det!»
Saa tilstod hun at hun havde taget den røde kjeden som Eva
havde gaat med om halsen.
«Du stygge pige! Og hvad mer?»
«Og saa har jeg taget øreringene til Rosa.»
«Men dette er da rædsomt! Gaa ned og hent begge dele.»
«Mig har brændt øreringene.»
«Brændt dem? Hvad er det for snak! Gaa bare ned efter dem.»
Saa gav jentungen sig til at hulke og forsikred at hun havde
brændt dem.
«Hvorfor gjorde du da det?»
«Fordi jeg er ond og styg; mig kan ikke for det.»
I det samme kom vesle Eva springende, og frøkenen saa straks
at hun endnu havde det røde koralbaandet om halsen.
«Har du fundet halsbaandet dit igjen?» udbrød Ofelia.
«Fundet det igjen? Jeg har jo havt det paa hele tiden; jeg har
endog ligget med det i nat.»
Frøkenen blev nu rent udaf sig, hun vidste hverken ud eller ind.
Og saa traf det sig saa underlig, at ogsaa Rosa kom i det samme,
bærende en kurv med nystrøget linned paa hovedet. Da frøkenen
saa at ringene hang og dingled i ørene hendes som vanlig, skjønte
hun at det Topsy havde fortalt om de sidste tyverier var usandhed.
«Hvorfor i al verden løi du slig for mig?»
«Mig skulde jo finde paa noget at tilstaa,» klynked den vesle og
gned øinene.

Rosa vilde endelig at jentungen skulde piskes. En slig forvorpen
løgnunge!
Men da retted Eva sig op og fik et truende udseende: «Du tier
stille, gjør du!»
Da gik Rosa sin vei. Eva gik bort til Topsy.
De to børn stod nu overfor hinanden, to vidt forskjellige børn, et
fint, fornemt barn, med gule lokker og sjælfulde øine, og et svart,
skulende, listigt negerbarn, et fint kulturbarn og et vanartet
trælebarn.
«Stakkars Topsy!» sa Eva med sin bløde milde røst. «Du har havt
det saa vondt; men nu blir du nok en snill pige.»
Det var de første venlige ord den vesle negerjente havde hørt, og
taarer viste sig i hendes øine; men i næste øieblik tog hun paa at
grine og fnise igjen, som hun vanlig pleide.
Frøken Ofelia prøvde alle slags midler for at faa skik paa den
vesle lærlingen sin: hun lukked hende inde i et mørkt rum, hun talte
godt for hende, tog hende med op paa værelset sit til visse tider og
lærte hende at læse og sy. Den vesle havde let for at lære at læse;
men syingen gik det ikke saa godt med, for hun havde saa
vanskeligt for at sidde stille; hun vilde heller springe omkring i den
frie luft. Alt i ett brækked hun med vilje en synaal i stykker eller
kasted den ud af vinduet, smudsed traaden til eller gjemte den bort.
Hun var saa rask med fingrene som en taskenspiller, og da hun til
enhver tid forstod at sætte det mest uvidende og uskyldige ansigt
op, var det svært vanskeligt at faa noget ind paa hende.
Det urolige barn var paa færde overalt, klatred i trærne, stupte
kraake, sang og fløited, skar ansigt og vrængte øine. De andre børn
fulgte hende i hælene med undring; selv Eva syntes at være
fortryllet over alle de vilde kunster hun kunde gjøre.
Fra først af var alle folkene paa gaarden efter hende. Men de
lærte nart at skjønne at de gjorde klogest i at lade hende skjøtte sig
selv; for hver gang nogen af dem havde revset hende, maatte han
eller hun paa en eller anden maade lide for det,—enten blev et
smykke borte, eller et klædesplagg revet itu, eller det kunde komme

en bøtte skyllevand over dem, naar de havde de fineste klærne paa
sig og intet ondt aned.
Men naar en søgte efter den vesle synderinde, var hun
forsvunden som en vind, og det var ikke tale om at faa hende til at
tilstaa noget.
Men Topsy var rask til at gjøre sine ting i huset, og svært snar til
at lære ethvert nyt arbeide. Frøkenens værelse holdt hun somme
tider i den bedste orden, men til andre tider kunde hun gjøre det
skrækkeligste opstyr oppe paa kammeret: hun tog pudevarene af og
stak det uldne hovedet sit ned mellem puderne, saa det kom til at se
ud af fjær og dun som hun var gal. Stundom klatred hun opefter
sengestolperne og hængte sig efter benene med hovedet ned, eller
hun kasted lagenerne paa gulvet, trak frøkenens natdragt over
skraapuden og legte heigut med den, samtidig med at hun fløited
eller sang og skar ansigt.
En dag havde hun bundet frøkenens sjal om hovedet og stillet
det op i en høi top. Netop som hun stod og saa sig i speilet, kom
frøkenen.
«Men Topsy da, hvor kan du dog bære dig slig ad?»
«Ved ikke, frøken. Mig finder paa saa forfærdelig mange ting.»
Frøken Ofelia sukked. «Jeg ved ikke hvad jeg skal gjøre med dig,
barnet mit.»
«Maa vist piske mig,» mente Topsy. «Gjestgiverens madam
pisked mig hver dag, hun; jeg vilde ikke være skikkelig ellers.»
Frøkenen prøvde virkelig ogsaa pisken; men hver gang hun
brugte dette middel, skreg ungen i vilden sky og loved bot og
bedring. En halv time efter kunde en se hende sidde ved et hjørne af
svalgangen og snakke med en flok undrende negerbørn.
«Uf! dere morianer!» kunde hun sige. «Dere er nogen rigtig
ugudelige unger; jeg selv ogsaa—fy!» Og saa kunde hun klatre til
veirs og slaa en kollbøtte i luften.
Om søndagene talte frøken Ofelia med hende om Gud og lod
hende læse katekismen. Det varte ikke længe, før Topsy kunde hele

katekismen paa rams.
«Hvad nytte tror du hun har af den lærdom?» spurte St. Clare.
«Barnet maa da lære nogen kristendom og gudsfrygt,» mente
Ofelia.
«Pyt! jeg blev da proppet nok med religion, da jeg var barn; men
jeg ved ikke at jeg har havt nogen nytte af det.»
«Nei,» sukked frøkenen, «jeg ved du bryr dig svært lidet om
Vorherre; jeg skulde ønske du var ligesaa from og god endnu som
du var da du var liden.»
«Ja, det ønsker jeg selv.»
Topsy havde staat som en liden svart billedstøtte og hørt paa
dem, og nu satte hun med en gang i:
«Og da Adam og Eva havde spist af frugten, blev de jaget ud af
haven.... Frøken, laa den haven i Kentucky?»
St. Clare brast i latter og gik sin vei.
Slig gik det i et aars tid eller to. Topsy var nær ved at tage livet
af frøkenen, St. Clare derimod mored sig over barnet, paa samme
maade som en morer sig over en hundehvalp eller papegøie.
Naar hun havde gjort en eller anden streg, og hun af den grund
blev forfulgt, tog hun altid sin tilflugt til massa og gjemte sig bag
stolen hans; der vidste hun sig trygg. Ofte gav han hende en blank
sølvskilling, som hun i næste øieblik brugte til at kjøbe nøtter og
sukkertøi for, og da levde hun og de andre svarte ungerne høit en
stund; for hun var altid villig til at dele med sig, naar hun havde
noget godt.

NITTENDE STYKKE.
I Kentucky.
Det var sent en vakker sommeraften. Alle dører og vinduer i den
store dagligstuen paa Shelbys gaard stod aabne og indbød enhver
luftning som kunde komme farende til at komme indom.
Shelby laa magelig i en gyngestol, med hælene oppe paa en
anden stol, og nød sin eftermiddagscigar.
Fruen sad med sit sytøi og saa bort til ham. Hun syntes at ha
noget paa hjerte.
«Tante Chloe har faat brev fra Tom,» sa hun endelig.
«Se, se! Saa maa han ha faat nogen til at skrive for sig.
Hvorledes har han det, den kjære gamle tjener?»
«Han har det godt; han er blit kjøbt af en fornem familie og
nyder en venlig omgang.»
«Hvor det glæder mig! Saa vænner han sig nok snart til de nye
forhold og finder sig i at være borte fra hjemmet her.»
«Nei, det er desværre netop det han ikke gjør; han spør ivrig
efter, om pengene til hans indløsning snart kan ventes.»
«Det er ikke saa let at faa tak i penger, naar en først er kommet
paa knærne.»
«Men kunde du ikke sælge hestene og en af dine avlsgaarder, og
paa den maade se at faa klare gjælden.»
«Du snakker som du har vet til, min kjære ven.»

Systems Analysis and Design 8th Edition Kendall Solutions Manual

About This Presentation

Slide Content

Tags

Categories

Download

Quick Actions

Statistics

Related Slideshows

Systems Analysis and Design 8th Edition Kendall Solutions Manual

About This Presentation

Slide Content

Slide 1

Slide 2

Slide 3

Slide 4

Slide 5

Slide 6

Slide 7

Slide 8

Slide 9

Slide 10

Slide 11

Slide 12

Slide 13

Slide 14

Slide 15

Slide 16

Slide 17

Slide 18

Slide 19

Slide 20

Slide 21

Slide 22

Slide 23

Slide 24

Slide 25

Slide 26

Slide 27

Slide 28

Slide 29

Slide 30

Slide 31

Slide 32

Slide 33

Slide 34

Slide 35

Slide 36

Slide 37

Slide 38

Slide 39

Slide 40

Slide 41

Slide 42

Slide 43

Slide 44

Slide 45

Slide 46

Slide 47

Slide 48

Slide 50

Slide 51

Slide 52

Slide 53

Slide 54

Slide 55

Slide 56

Slide 57

Slide 58

Slide 59

Slide 60

Slide 61

Tags

Categories

Download

Quick Actions

Statistics

Related Slideshows

MGV Residential Design projects for different clients, including a New Mexico Adobe project-1-.pdf

EUNITED_Advocacy and Public Engagement through Visual Media

DESIGN THINKINGGG PPT 2 TOPIC IDEATION.pptx

DESIGN THINKING CHAPTER 1 PPTT PPT 1.pptx

Hinduism and Its History - PowerPoint Slides.pptx

Service Attributes of Manufactured Parts.pptx