Modernisme og nyromantikk..pptx Modernisme og nyromantikk..pptx

Modernisme og nyromantikk..pptx

1. Husker dere FIE?

2. Tenk på Fie som vandrer alene gjennom storbyen. Fie føler angst og uro, og føler seg fremmed (F), strever med identiteten sin (I), og prøver å uttrykke seg på nye måter gjennom eksperimentering (E). Da husker du modernismens kjennetegn

3. Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser» (1893) Jeg ser på den hvide himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodernes hjem. En regndråbe ! Jeg ser på de høie huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn.   Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.   Jeg ser på de velklædte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de ludende heste .   Hvor de gråblå skyer blir tunge.   Jeg ser, jeg ser… jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt … (Side 387 i Intertekst )

4. Motiv Det lyriske jeget betrakter ulike ting i sine omgivelser Himmelen, været, bygninger, mennesker Uværsmotiv: skyene samler seg over hodet på jeget, og det er like før det begynner å regne Til slutt: jeget slår fast at h*n har havnet på en feil klode, og at verden er underlig

5. Modernistiske trekk i «Jeg ser» Ikke-strofisk form ikke enderim og fast rytme Virkemidler assonans/ vokalrim : « hvide himmel» 3-2-1-oppbyggingen stabiliserer gjentakelse kontraster: «høyt» og «lavt» blandes brudd

6. Modernistisk ekspresjonisme i «Jeg ser» Ekspresjonisme : modernistisk retning av ekspresjon = uttrykk subjektivitet sterke, ofte dystre uttrykk observasjoner farges av individets indre: «den blodige sol»

7. Oppbygging Strofene veksler mellom tre, to og en verselinjer I strofene med tre verselinjer betrakter jeget verden og alle versene begynner med anaforen «jeg ser» I strofene med to verselinjer slår jeget fast hva ting er, og hvor ting hører hjemme. Verselinjene starter med anaforen «Dette er altså» Strofene med én verselinje inneholder et uværsmotiv «En regndråpe!», «De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.», «Hvor de gråblå skyer blir tunge»

8. Hvilke ”deler” består diktet av innholdsmessig?

9. Hvordan veksler poeten mellom de ulike delene? Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe!

10. Ser vi et mønster?

11. Litt mer om mønsteret Betraktning (3 linjer) Konklusjon (2 linjer) Værmelding (1 linje) Dette gjentas to ganger, og vi er på god vei til å oppleve diktet som harmonisk…

12. Det betyr at vi i 7. strofe forventer… Og hva får vi?

13. 7. strofe Joda. Alt ved det normale: Jeg ser på de velkledte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende hester.

14. Det betyr at vi i 8. strofe forventer… Og hva får vi?

15. 8. strofe Hva er dette?!? Hvor de gråblå skyer blir tunge.

16. Vi har opplevd et brudd! Hvorfor? Og hvorfor her? Vi må se nærmere på gangen i diktet! Har det vært noen utvikling?

17. JA! Blikket har beveget seg nedover - fra universet til byen : Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. 4)Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. 7)Jeg ser på de velkledte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende hester.

18. JA! Konklusjonen har fulgt blikket ”ovenfra og ned”, og vært bekreftende: Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. 5)Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem.

19. Inntil… 8. strofe (bruddet). Her forventer vi en konklusjon, men får altså en ny ”værmelding” (”Hvor de gråblå skyer blir tunge.”) i stedet. Hvilken konklusjon er det vi ikke får? Denne? Dette er altså byen. Dette er altså mitt hjem.

20. Hvordan skal vi forstå denne ”mangelen”? Jo, det formelle bruddet varsler et brudd også på innholdssiden. Siste strofe: Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig...

21. Hva skal dette bety? Det lyriske jeget opplever ikke fellesskap med menneskene han ser. Betraktningen fører ikke til en bekreftende konklusjon, slik den har gjort tidligere (verden = klodenes hjem, jorden = menneskenes hjem). Jeg-personen er hjemløs – har ikke tilhørighet til menneskene og omgivelsene

22. Tema Fremmedgjøring At jeget ikke konkluderer med at han føler seg hjemme blant menneskene i byen, slik det legges opp til, og at h*n bare stirrer og sier at verden er underlig og at han har kommet på feil klode, gjør at en vanlig tolkning av diktet er at det tematiserer fremmedgjøring Angst? Uværsmotivet som metafor for hva som foregår i jegets indre

23. Diskusjon På hvilken måte kan diktet være preget av den historiske konteksten det ble til i? Er diktet relevant i dag? Hva betyr diktet for deg? Har du hatt liknende følelser som dem som skildres i diktet? Har du for eksempel følt deg annerledes eller utenfor et fellesskap? Pek på noen modernistiske trekk i diktet.

24. 4 trinn for å knytte form til innhold og vise evne til kritisk refleksjon 🟦 Trinn 1: Finn et virkemiddel og sett navn på det med et fagbegrep setningsstrukturer. 🟨 Trinn 2: Vis hvordan virkemiddelet kommer til uttrykk i teksten 🟩 Trinn 3: Forklar virkemiddelets funksjon eller effekt og knytt det til tekstens tema og formål. 🟥 Trinn 4: Reflekter kritisk over funksjon og kontekst. Bruk jeg-ser-modellen

25. 4 trinn for å knytte form til innhold og vise evne til kritisk refleksjon 🟦 Trinn 1: Finn et virkemiddel/trekk ved form og sett navn på det med et fagbegrep Et sentralt virkemiddel i «Jeg ser» er gjentakelse. 🟨 Trinn 2: Vis hvordan virkemiddelet/formtrekket kommer til uttrykk i teksten Gjentakelsen av formuleringen «Jeg ser…» i nesten hver strofe skaper en rytmisk og insisterende tone. For eksempel: «Jeg ser, jeg ser… Jeg er visst kommet på en feil klode!» 🟩 Trinn 3: Forklar virkemiddelets/formtrekkets funksjon eller effekt Repetisjonen understreker dikterens fremmedfølelse og observatørrolle i møte med verden. Den bidrar til å uttrykke et eksistensielt ubehag og følelsen av å ikke høre til. Uttrykket «Jeg ser» gir diktet et undrende, nesten barnlig blikk, som samtidig signaliserer avstand og uro. Det gir teksten et preg av søken – både etter mening og tilhørighet. 🟥 Trinn 4: Reflekter kritisk over funksjon og kontekst Gjentakelsen av «Jeg ser» speiler modernismens brudd med tradisjonell orden. Diktet uttrykker en moderne følelse av rotløshet og fremmedgjøring, som var typisk i overgangen til det moderne industrisamfunnet. Det lyriske jeget står alene, og ser på verden uten å forstå eller kjenne seg hjemme i den. Mange opplever lignende følelser i dagens samfunn preget av press, teknologi og fremmedgjøring. På denne måten temaet diktet tar opp fortsatt relevant i dag

26. Kortsvar Gjør greie for hvordan forholdet mellom mennesket og natur er presentert i teksten og plasser den deretter i en litteraturhistorisk kontekst. Husk å ta for deg både form og innhold . Anbefalt tekstlengde er 250-300 ord. Svaret ditt vil bli vurdert på følgende område: Tekstforståelse - i hvilken grad det blir gjort greie for tema - i hvilken grad er framstillingen av menneske gjort på en norskfaglig måte (form og innhold ) - bruken av relevante eksempel  Språkføring - i hvilken grad det er brukt relevant fagspråk - formuleringer og variasjon i ordforråd  - i hvilken grad det er hensiktsmessig og variert setningsstruktur Formelle ferdigheter - rettskriving og tegnsetting

27. Obstfelders prosalyriske tekst «Byen» (1903) Om flukt fra ensomhet i fjellet til ensomhet i storbyen Prosalyrikk : ny sjanger i 1890-årene korte prosatekster dramatisk, ekspressiv handling symbolsk og med lyrisk språkføring undergangsstemning

28. Neste aften står jeg på den stenlagte gate. Der er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blader, men surren av vogner, larm av utallige føtter. Langt borte hører jeg et forferdelig skrik. Hvem lider? Jeg løper etter skriket. Og hører ut fra åpne vinduer en brølende røst: «Forferdes, I menn og kvinner, I råtne kar, Eders skittenhet er verre enn øglers. Eders synder er utallige som havets sand.» Utdrag fra Byen (1893)

29. BYEN (1893) Jeg bor i fjellet. I uker har jeg ikke sett et menneske, ikke hørt min egen røst. Jeg hører meg selv tenke, mens tjernet skvulper. Røde skyer drar forbi. Det mørknes, fjellvannet blir sort, lommen skriker. Der farer en angst igjennom meg. Hvor er de nu alle? Lever de ennu ? Lever mine brødre, menneskene? Og fjellet blir plutselig så isnende koldt . Det har intet hjerte. Jeg må ned, bak den borteste blåne, sønnenfor de brede sletter, der hvor hjerter slår, der hvor tusener hjerter slår i kor. Jeg iler til dalen, jeg gjemmer meg i kupeen. Hele natten pruster jernvognen, lyner av sted i mulm og mørke, gjennom lange, dype daler, over brede sletter. Neste aften står jeg på den stenlagte gate. Der er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blader, men surren av vogner, larm av utallige føtter. Langt borte hører jeg et forferdelig skrik. Hvem lider? Jeg løper etter skriket. Og hører ut fra åpne vinduer en brølende røst: «Forferdes, I menn og kvinner, I råtne kar, Eders skittenhet er verre enn øglers. Eders synder er utallige som havets sand.» – Angst løper jeg videre. Jeg kommer forbi et hus, hvor der er mange mennesker. Jeg ser dem sitte langs veggen, de snakker ikke til hinannen, de smiler ikke til hinannen. Og jeg blir mer og mer angst. Jeg kommer forbi dansebuler med menn og kvinner, der sparker hinannen til blods. Er dette mine brødre, menneskene? Jeg løper videre og videre. Jeg blir mer og mer angst. Ingen taler til hinannen, ingen smiler til hinannen. De farer av sted, som var de piskede, og ut fra de små hus hører jeg gråt og hulken, bak meg gråter det, gråter, gråter … Og omsider går det opp for meg, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de piskes av sin egen skygge. Og jeg ser meg om, jeg ser på deres øyne, deres miner, deres ilen og løpen : Ja, de er vanvittige, de er vanvittige.

30. Lytt res.cloudinary.com/edtech/video/upload/v1725439087/erudio/Leseverktoy/audio /audio_20_Obstfelder_Byen.mp3 Sigbjørn Obstfelder – en modernistisk lyriker - Norsk (SF vg3) - NDLA

31. Byen av Sigbjørn Obstfelder Hva er motivet og temaet i «Byen»? Hvilke språklige virkemidler finner dere? Jeg-personen har bodd i flere uker i fjellet. Hva er det som gjør at fortellerstemmen brått blir grepet av angst? Jeg-personen vil tilbake til «mine brødre, menneskene», der «tusener hjerter slår i kor». Hva er det fortelleren ønsker å oppleve i byen? Hvordan opplever jeg-personen byen? Hva tror du uttrykket «piskes av sin egen skygge» betyr? Hvem er det som blir pisket av sin egen skygge? Opplever du teksten som aktuell i dag? Hvorfor / hvorfor ikke? Kan vi finne lignende beskrivelser av byer i film, musikk eller litteratur? Hva vil du si er kontrasten eller motsetningen til disse ordene i teksten: «byen», «intet hjerte», «hus og vinduer» og «surren av vogner, larm av utallige føtter»

32. Hva kjennetegner modernismen ? Nevn Tre typiske temaer To trekk ved form

33. Modernismen i et nøtteskall Den modernistiske diktningen prøver å skildre den moderne verden med nye virkemidler. Menneskene mister mange felles referansepunkt innen eksempelvis religion og filosofi. Dette gjør at mange ikke helt vet hvor de hører hjemme. Forholdet mellom naturen og teknologien blir tatt opp ved at dikterne bryter med vanlige forventninger til litteratur. Modernismen er en negativ reaksjon på moderniteten, og typisk for litteraturen er at den uttrykker ideer om et isolert individ preget av angst og fremmedfølelse. Skrivemåten forandret seg med slike motiver, og i lyrikken ble formen fri og uten fast rytme og enderim. En sentral lyriker som skrev slik, var Sigbjørn Obstfelder. I Arne Garborgs tekster lever menneskene tett sammen med naturen, men har destruktive krefter i seg som ødelegger dem. Slike krefter skriver han om i diktsyklusen Haugtussa. Den modernistiske lyrikken handler ofte om det lille menneskets plass i den store byen, og Rolf Jacobsens dikt «Byens metafysikk» skildrer storbyen med bilder hentet både fra naturverdenen og menneskeverdenen. Romansjangeren forandret seg også, både når det gjaldt form og motiv. Knut Hamsuns roman Sult fokuserte for eksempel mer på personenes indre følelsesliv enn på den ytre handlingen. Tankestrømsteknikk, « stream of conscousness », ble vanlig. Rolf Stenersen skrev noveller om seksuelle fantasier påvirket av Freuds ideer om det underbevisste.

34. 1890-årene. Nyromantikk parallelt med modernismen Kjennetegn på nyromantikken: sivilisasjonskritikk det lyriske, vakre erotikk, destruktiv kjærlighet kvinnen som skjøge og madonna natur mystikk det orientalske og eksotiske myter og folketro romantisering av død og selvmord

35. To litterære uttrykk på 1890-tallet Tidlig modernisme og nyromantikk Fellestrekk: kritikk av moderniteten individet som fremmed og ensomt fokus på menneskets indre eksperimenterende litteratur

36. Interessert i menneskets følelser og indre liv ( psykologi , fantasi , mystikk ) Fornyet interesse for naturen Brudd med tradisjonelle skrivemåter Indre tilstander , angst og fremmedfølelse Tematiserer ofte menneskelivet i byen Brudd med tradisjonelle skrivemåter Nyromantikk og modernisme

37. Nyromantikk Pang-start med fremføringen av diktet «Fandango» skrevet av Vilhelm Krag høsten 1890 motiv: død, erotikk og det eksotiske Nyromantikk parallelt med tidlig-modernisme Nyromantisk roman: Pan av Knut Hamsun Drømmeren løytnant Thomas Glahn og hans sommer i en jakthytte i Nordland på midten av 1800-tallet. Dypest sett er løytnanten en kulturtrøtt, disharmonisk og splittet person som har et ønske om å leve utenfor en sosial sammenheng regulert av etiske lover.

38. Nyromantisk roman: Hamsuns Pan Om Løytnant Glahns flukt fra sivilisasjonen Naturromantikk i Nordland Destruktiv kjærlighet Mystikk og folketro Symbolikk og lyrisk språk PAN Pan (gammelgresk: Πάν ( Pán ), «alt») var i gresk mytologi en gud ( daimon ) som ble assosiert med skogen og begjæret. Opprinnelig var Pan en lokal naturgud i Arkadia på Peloponnes, men hans kult fikk etterhvert spredning til over hele Hellas. Pan blir ofte uttrykt som en mann med små ben og klovene til en bukk. Panteisme - Panteisme er læren at «alt er Gud», det vil si at gud og verden er ett . Pan- er en  forstavelse  som betyr all-; altomfattende. Panisk - som gjør en veldig redd;. sanseløs, lammende. Eksempel. flykte i panisk redsel. Fra fransk panique og gresk  panikos  'som hører til, stammer fra guden Pan'; etter myten om at den som vekket Pan ved middagstider, ble rammet av en intens redsel

39. Nyromantisk roman Knut Hamsun: Pan (1894) « Skogens stemning gikk frem og tilbake gjennom mine sanser, jeg gråt av kjærlighet og var aldeles glad derved, jeg var oppløst av takksigelse. Du gode skog, mitt hjem, Guds fred, skal jeg si deg fra mitt hjerte.»

40. Pan (1894) av Knut Hamsun ( Utdrag ) Sommernetter og stille vann og uendelig stille skoger. Intet skrik, intet fottrinn fra veiene, mit hjerte var fullt som av dunkel vin. Møl og svermere kommer lydløst flyvende inn gjennem mitt vindu, hitlokket av skinnet fra gruen og av duften fra min stekte fugl. De støter mot taket med en dump lyd, svirrer forbi mine ører så det farer koldt gjennom meg og setter seg på mitt hvite krutthorn på veggen. Jeg betrakter dem, de sitter skjelvende og ser på meg, det er spinnere, borere og møll. Jeg synes at noen av dem er som flyvende stemorsblomster. Jeg trer udenfor hytten og lytter. Ingenting, ingen støy, alt sover. Luften lyser av flyvende insekter, av myriader svirrende vinger. Borte i skogkanten står bregner og stormhatt, melbærslyngen blomstrer og jeg elsker dens små blomster. Tak min Gud, for hver lyngblomst, jeg har sett; de har vært som små roser på min vei, og jeg gråter av kjærlighet til dem. Et eller annet sted i nærheten er vill nellik, jeg ser den ikke, men jeg fornemmer dens duft. Men nu i nattens timer har plutselig store, hvite blomster utfoldet seg i skogen, deres arr står åpne, de ånder. Og lodne tusmørkesvermere senker seg ned i deres blade og bringer hele planten til å skjelve. Jeg går fra den ene til den andre blomst, de er berusede, det er kjønslig berusede blomster og jeg ser hvorledes de beruses. [...] (s. 26–27)

41. «Naturen svikter aldri En hilsen av kjærlighet» (2014) Arne Johan Vetlesen Jeg hørte en lyd, det må ha vært fra en av furuene ned mot vannet. Var det svartspetten? Jeg står helt stille. Ingen ny lyd fra den kanten. Men det er noe i luften, bak trærne. Ingen flere lyder der jeg trodde det var en småfugl. Det kan ha vært hegren jeg så for to år siden. Nå er rislingen fra bekken eneste lyd. Men så, et lite knekk, trolig en sneskavl langs kanten som ga etter og falt ned i vannet. Vekslingen fra vinter gjennom vår mot sommer. Litt senere i år enn i fjor og i forfjor. Alltid er det de samme partiene som blir snøfrie først, uansett hvor lang vinteren har vært og når vårsolen begynte å gjøre seg gjeldende. Nå ser jeg at den spjærede grana ikke har klart å holde seg oppreist en vinter til; nå er den splittet i to fra roten av, og den ene halvparten krysser stien slik at jeg må skritte over den. Stedet er det samme, men hver vinter etterlater egne spor. Jeg krysser bekken litt ovenfor der grana har lagt seg. Den kommer til å bli liggende. Hvordan vil den se ut om ti år? Antakelig vil den gå mer og mer i ett med blåbærlyngen, gresset, jorda. Om noen tiår vil man knapt kunne se at den har falt over stien, og bare de som husker hvor den sto, vil kunne skjenke dens eksistens en tanke. Fra jord til jord, fra vekst til fall. I mange år struttende, høyreist, et landemerke i terrenget. Etter spjæringen vil det fra år til år være stadig færre tegn på at dette treet sto her. Nye vil komme opp, kanskje til forveksling likt det som nå langsomt går i ett med bakken. Furuer har alltid slått meg som distinkte individer, granene derimot som en masse, rett opp og ned, uten den kronen som de flotteste furuene kan skilte med. Om jeg er heldig, får jeg se fiskeørnen når jeg kommer hit. Jeg kan komme her ukentlig i et helt år uten å se den en eneste gang. Eller se den tre ganger i løpet av en måned. Hver gang er en ren gave. En hilsen av kjærlighet – Harvest Magazine

42. Høymodernisme / Mellomkrigsmodernisme 1915-1940 Sentrale temaer : det moderne samfunnet, kontrast mellom teknologi og natur, nye ord og språklige bilder . Europa: Franz Kafta . Absurdisme og eksistensialisme. Norge: Rolf Jacobsen Ro lf Jacobsen(1907−1994) regnes som en av Norges aller største lyrikere . Jacobsen var opptatt av motsetninga – og sammenhengen – mellom natur og kultur. Selv om teknologien kan begeistre og gjøre livet mer behagelig for oss, gir den ikke noe svar på de eksistensielle spørsmåla våre. Framskrittet gjør oss heller ikke mer lykkelige. Lydhermende uttrykk: Diktet "Landskap med gravemaskiner" fra 1954 regnes som Norges første "grønne" dikt. Her skildres en natur som er truet av teknologien. Det er naturen som betaler prisen for framskrittet. Det er mennesker som styrer maskinene, men de er usynlige bak maskinene sine. Men dette sies ikke direkte i diktet. Slik kan leseren få inntrykk av at den ødeleggende utviklinga har sin egen dynamikk, uavhengig av alt og alle. Den kan ikke stoppes : De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra projektører . Modernisme som en bred og uorganisert bevegelse kan ses som en reaksjon på  den industrielle revolusjonen ,  første  og  andre verdenskrig  og  den kalde krigen . Disse store endringene og konfliktene ga grobunn til nye måter å forstå verden på, inkludert innenfor politikk og kunst. Modernisme er innen  litteraturen  et ord som både brukes om en litterær epoke med en mulig tidsangivelse rundt 1890–1970 og om litteratur med spesielle litterære trekk. Kjennetegn på modernismen er både et eksperimentelt formspråk og en livsfølelse preget av storby og fremmedgjøring.

43. «Signaler» av Rolf Jacobsen og Innledningsdiktet til Nordlands Trompet av Petter Dass. Det er ikke bilhjulets smatt over regnvåt asfalt som er byens signaler. Det er ikke melkevognens gniss mot fortauskanten i overskyede morgener. Pilende tog. Det er ikke lysreklamenes stille flam-flam over de levende elver eller buelampenes glitrende perlebånd. Ikke glassets klirr i store larmende restauranter. Dampskibenes rå tut på havnen, to korte og et langt, to korte og et langt. Det er ikke natt-trikkenes døvende sang mot gater du ikke kjenner. Saksofonen i femte etasje. Nei - Byens signaler, byens jagende pulsslag vil du fornemme en natt: - den natt du første gang går ensom og uten håp, - stige som gjaldende hån bak dig fra gatenes sten: - Dine egne klaprende fottrinn. Vær hilset , I Nordlands bebyggende Mænd Fra Verten i Huset til trælende Svend, Vær hilset , I Kofte- klæd Bønder! Ja samtlig saa vel ud til Fiære som Field Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield Som salter Graae-Torsken i Tønder. Vær hilset , I Geistligheds hederlig Lius Prælater , og Orden i Helligdoms Huus, Hver i sin Bestilling hin gieve ! Tillige den velbetroed Øvrigheds Mand , Som bære bør Sverdet og Retten i Land, Fra Vold og Uorden hanthæve ! Hil være Leylendingen , Huus- Manden og, Hver Odelsmand med den Strandsiddende Flok Af hvad for slags Middel og Evne Udliggere , Kræmmer , hvad Navne de har Samt flere, som jeg her udtydlig og klar For Mangel af Tiid ey kand nævne . Hil være det elskelig Qvindelig Kiøn , Matroner og ægte -gift Hustruer skiøn ', Madamer og ugifte Piger ; Dog synderlig tugtig Gemytter i sær, Min Hilsen jeg samtlig tilbyder enhver, og redebon Tienist ' tilsiger , [… Ordforklaringer Prælat - en geistlig person Helligdoms Huus - kirka Leylendingen - leilendingen, en som leier jord Odelsmand - selveiende bonde Strandsiddende Flok- personer som bor ved sjøen, men ikke eier egen jord Matrone- ei gift kvinne, muligens noe eldre; tilsvarer omtrent hustru og madam Gemytt - sinnelag, lynne redebon Tienist ' tilsiger - beredvillig (parat) til tjeneste « Sammenlign diktene . Se på både form og innhald». Hvordan vil du sette opp en slik besvarelse ?

44. Kortsvar Gjør greie for hvordan forholdet mellom mennesket og natur er presentert i de to tekstene og plasser dem deretter i en litteraturhistorisk kontekst. Husk å ta for deg både form og innhold . Anbefalt tekstlengde er 250-300 ord. Svaret ditt vil bli vurdert på følgende område: Tekstforståelse - i hvilken grad det blir gjort greie for tema - i hvilken grad er framstillingen av menneske gjort på en norskfaglig måte (form og innhold ) - bruken av relevante eksempel  Språkføring - i hvilken grad det er brukt relevant fagspråk - formuleringer og variasjon i ordforråd  - i hvilken grad det er hensiktsmessig og variert setningsstruktur Formelle ferdigheter - rettskriving og tegnsetting

45. Quiz 2

46. Overgang fra 1890-tallslitteraturen til nyrealismen på 1900-tallet Hva blir med inn i 1900-tallet fra 1800-tallets litteratur? Fra realismen : fokus på samfunnsproblemer Fra naturalismen : arbeideren/den fattige er helten Fra 1890-tallet : fokus på individets indre